(Nordnorsk debatt)

Dette er Sturla Ellingvågs tredje og siste kronikk i Nordnorsk debatt der han bruker ny DNA-forskning til å vise hvor underkommunisert nordnorsk historie har vært og at det er lov å være litt ekstra stolte av Nord-Norge.

I mai skjedde det noe forunderlig i forskermiljøer internasjonalt: Innholdet i en ny DNA-studie åpnet øynene våre for hvor mye vi har arvet fra fortidens nordlendinger. For nå er faktisk Nord-Norges plass i verdenshistorien bekreftet med naturvitenskapelige bevis til grunn (1). Dette er ny forskning som det ennå ikke står om i skole- og historiebøkene våre, men det håper jeg at kan endres på nå. Og med dette kan og bør vi kaste vekk det norske mindreverdighetskomplekset vårt og heller snakke varmt om vår fortid, men det kommer jeg tilbake til om litt.

For oss søringer handler ofte den tradisjonelle historien om Nord-Norge om få folk, krigen, åk og vanskelige tider, inn- og utvandring, fiske med jektefart, fiskevær, væreiere og pomorhandel, samer, håløyger, finnskatten og helleristninger litt lenger tilbake i tid. Den flotte nordnorske gjestfriheten og nordnorsk humor er også med av og til. Men det har også vært en fremstilling av Nord-Norge som et utkantstrøk og det har ikke nødvendigvis vært så bra for nordlendinger over tid. Mang en gang i historien har maktmennesker og byråkrater lenger sør styrt som de vil på bekostning av folk nordpå. Ikke bare har fisken og andre ressurser blitt tatt ned sørpå i århundrer, men til og med Jotunheimen ble stjålet som jeg har skrevet om i tidligere her på Nordnorsk Debatt (2).

Les også

En sørings bekjennelser: Vi må snu opp ned på Norgeshistorien!

En annen måte å fortelle historien om nordlendingen er å bruke den store fortellingen basert på helt ny forskning. Den kan fortelles slik:

I mange tusen år bodde det kjemper nord i Skandinavia. De var svært høye sammenlignet med andre folk og i tusenvis av år overlevde de langt mot nord takket være et avansert teknologisk samfunn der en enormt sterk samarbeids- og delingskultur var en helt sentral overlevelsesstrategi. Faktisk i over åtte tusen år samarbeidet disse menneskene i jeger- og sankersamfunn til havs og lands for å overleve langs en ubarmhjertig kyst i svært marginale omgivelser. I dag kalles de av forskere for Scandinavian Hunter-Gatherers (SHG) og i Norden bestod de opprinnelig av to urfolk. Men så etter tusenvis av år kom to andre folk til Skandinavia. De første som kom drev med jordbruk og slet med å etablere seg så langt mot nord. De møtte hard motstand fra kjempefolket og først etter å blande seg med mange av dem, fikk de til å drive jordbruk så langt mot nord.

Det andre folket som kom var høye, nesten like høye som SHG. De er kalt for stridsøksfolket og med dem kom med en helt ny krigersk kultur til Skandinavia. For de var krigere fra steppene i øst og med avanserte våpen var de så aggressive at de på kort tid utryddet det aller meste av mennene fra det gamle jeger- og sankersamfunnet over hele det europeiske kontinentet, men ikke kvinnene (1). Fra dem har vi arvet klassesamfunnet, patriarkatet, språkene våre, gamle guder og ritualer, konkurranse på godt og vondt og ikke minst enorme handelsnettverk i bronsealderen og en sterk klankultur som skulle prege store deler av Europa helt frem til slutten av vikingtiden. Disse krigerne satte jordbrukerne til å være matprodusenter for dem, nederst på rangstigen under seg, og etterhvert satte de øynene sine mot nord på alle de enorme ressursene som Skandinavia bydde på, fra rav i sør til fisk, metaller og havpattedyr i nord.

Men kjempene i nord gjorde motstand. De ville ikke la seg undertrykke eller utrydde, til tross for de slet med å holde stand i lavlandet. Det kom til et enormt mannefall blant jegere i dagens Danmark og deler av Sør-Sverige (1). Så gjorde SHG det smarte og trakk seg nordover opp i fjellene, som nok fremstod som en ugjennomtrengelig festning for krigerne fra steppene. For SHG var ikke bare dyktige jegere og sankere, men de var bevegelige og tilpasningsdyktige som få og i fjellandskapet langt mot nord hadde de en hjemmebanefordel som krigerfolket ikke hadde noen sjanse mot. De hadde til og med fordelen av å ha de to genene for lys hud, som gjorde at de hadde bedre overlevelsesegenskaper i nord under mørketiden med lite sol og D-vitamin.

Stridsøksfolket fra steppene greide aldri å erobre Skandinavia, som deres våpenbrødre gjorde i resten av Europa. De kalte Nordens titaner for jotner og gygrer og så på dem som formidable motstandere. De laget historier om dem som ble til fabler om mørke jätter i nord som ikke tålte sol. Men fremfor alt hadde de stor respekt for dem, for deres visdom, luring-egenskaper og utholdenhet overgikk alt det de tidligere hadde møtt på. Dette er beskrevet i våre eldste bevarte minner, i den fantastiske sagalitteraturen om kampene som æsene og vanene hadde mot jotnene. Håløyger er deres ætlinger, inkludert ladejarlene, men også myten om kong Norr og Fornjot stammer etter sigende fra dem.

SHG satt på store ressurser oppe i nord som kunne være verdifulle handelsvarer for krigerfolket lenger sør. Gjennom bronsealderen skjedde det derfor noe helt spesielt, faktisk unikt i Europas historie: Krigerne blandet seg med SHG i nord. De hadde ikke noe annet valg om de skulle inn i Skandinavia, og ut av denne blandingen kom det store fordeler som alle deres etterkommere har bært med seg siden, som til og med kan leses i deres og våre felles gener. For da en sterk samarbeids- og delingskultur blandet seg med en like sterk konkurranse- og krigerkultur, ble det i Skandinavia utviklet et helt spesielt samfunn. Mot slutten av bronsealderen var denne sammenblandingen nær komplett, som opprinnelig bestod av så mange som fire folkegrupper som alle skulle blande seg mye gjennom årtusener: jordbrukere, krigere og to opprinnelige urbefolkninger, men også nye innvandrere kom til etterhvert, som samer, finner og kvener. Tre store katastrofer skulle ramme etterkommerne deres, som hver gang sørget for enda mer sammenblanding enn før.

Nå vet vi at dette bronsealdersamfunnet dannet grunnlaget for klansamfunnet ved starten av vikingtiden (3), og den lokale eliten gjennom den nordiske bronsealderen bestod i stor grad av SHG-etterkommere (1) og vi vet at i denne tiden begynte de første leiesoldatene å vandre ut og sørover ned til Mykensk Hellas og videre (5). Til og med kjempen Goliat kan ha vært blant disse (6), som setter Homers beskrivelser av oldtidens giganter i et nytt lys. Og selv teorien om at Spartacus og hans gladiatorer var etterkommere etter kjempene fra nord står nå sterkere, fra de første nordiske utvandrerne i jernalderen som ble kalt for kimbrere og teutonere.

Les også

Om samisk DNA og våre felles skandinaviske røtter

Dette nye skandinaviske samfunnet hadde mindre hierarki enn i andre kulturer, de hadde et tillitssamfunn der lov og orden stod sterkt, som vi kan se senere i vikingtidens tingsystem og de mange germanske lovverkene, men også helt opp til moderne tid. Og fremfor alt: Kombinasjonen av tusenvis av år med en sterk samarbeids- og delingskultur og det sterke konkurransesamfunnet til krigerne skapte en råskap som ikke bare kjennetegnet vikingene, men også alle de germanske folkegruppene som utvandret fra Skandinavia i jernalderen. For da vi i Skandinavia ble selvforsynte på jern for ca. 2.000 år siden, begynte en utvandring sørover uten sidestykke (1). De ble kalt for germanske folkestammer, men var alle fra Skandinavia (inkl. nord i dagens Tyskland), og de overvant og overtok Romerriket, blant annet som tysk-romerske keisere. Etterkommerne deres dannet kjernen i de fleste europeiske kongefamiliene som vokste frem for rundt tusen år siden og spesielt de store landene Tyskland, Spania, Frankrike, England, Italia og Russland. De blandet seg mye overalt de neste gjennom 2.000 årene, så det vil være riktig å si at de aller fleste mennesker i Europa og mange andre steder er ætlinger etter oldtidens kjemper.

Gotere, frankere, lombardere, vandalere, angelsaksere, vikinger, rus, normannere og mange flere for alle frem på samme vis og alle stammet de fra De gamle kjempers fødeland. De tok med seg en helt spesiell arv fra Nord-Skandinavia, en unik samarbeidskultur kombinert med hard konkurranse, og videreforedlet dette hvor enn de slo seg ned. Til og med fremveksten av de italienske bystatene ved starten av Renessansen hører med til denne fortellingen. Vi som ble igjen i Norden har mye å takke SHG for, som våre evner til samarbeid, innovasjon, utholdenhet, smartness, tillit og råskap. Noe ligger nok prentet inne i oss genetisk, men mye er også utvilsomt fra en sterk kystkultur. Det handler om å overleve langt mot nord gjennom tusenvis av år. Geografi har utvilsomt hatt mye å si for genene våre.

Den kjente sosiologen Max Weber anerkjente de helt spesielle egenskapene til nordeuropeere i boken Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd, som også beskrev nordamerikanere. Hadde han visst om dagens nye forskning om vår eldste historie, ville han nok sett historien i enda større linjer og nikket med til denne store fortellingen om nordlendinger, arven vår etter kjempene fra nord.

Her er kildene til noe av det vi nå vet om jeger- og sankerfolket i nord (SHG):

  • Høyde: Det er ikke godt å si hvorfor de var så høye, men en gjennomsnittshøyde over 181 cm (1), høyere enn i dag og i en tid da resten av Europa lå på 160 cm eller lavere, må ha sett voldsomt ut. Etter at de blandet seg med krigerne som også var høye, må kontrasten til resten av Europa ha vært enorm. Det må være lov å spørre seg om mange av mytene om kjemper fra bronse- og jernalderen kan ha opphav hos SHG, siden gjennomsnittshøyden i for eksempel Roma for 2.000 år siden var rundt 150-155 cm (7).
  • Hudfarge: For ca. 5.000 år siden hadde våre forfedre i nord de to genene for lys hud som var en stor fordel for å overleve så langt nord. Dette har med sol og D-vitamin-mangel å gjøre og er nok hovedgrunnen til at SHG overlevde da krigerne (Yamnaya/indoeuropeerne) kom inn i Europa for rundt 4.500 år siden (8), riktignok gjennom en såkalt genetisk flaskehals nordover (1).
  • To folk: Som jeg nevnte i Vi må snu opp ned på Norgeshistorien her på Nordnorsk debatt, så bestod SHG av to opprinnelige urbefolkninger (6). Fra sør kom Western Hunter-Gatherers (WHG), som vi vet en del om og som er grunnen til at samer har en del felles DNA med baskere. Men fra nord kom Eastern Hunter-Gatherers (EHG) som var noe mer avanserte (4, 9), høye og hadde det ene av de to genene for lys hud. Disse vet vi ennå ikke så mye om, men de er antakelig nært beslektet med de tidligere Ancient North Eurasians (ANE).
  • DNA: Det synes klart at alle nordmenn har arvet mye fra disse menneskene, i alle fall rent genetisk går overraskende mange nordmenn rundt med 50% autosomal DNA fra våre jeger- og sankerslektninger (meg selv inkludert), noe som også er bekreftet i DNA-studier (10).
  • Mangfold i Oldtiden: Vi vet at krigerne som kom inn i Europa østfra for ca. 4.500 år siden blandet seg med SHG (1). Krigerne var også høye, noe som nok skyldes et felles opphav med EHG. Dette er en svært spennende del av vår forhistorie, hvordan disse gruppene mennesker fra vidt forskjellige steder har blandet seg gjennom årtusener i Europa. De aller fleste europeere har DNA fra jeger- og sankersamfunn, jordbrukerne og krigerne, i variasjoner fra region til region (11).
  • Utvandring: Det fremstår nærmest som et eksodus av utvandringer fra Skandinavia fra bronsealderen av (12), enten det var som leiesoldater, germanske folkegrupper, vikinger inkl. rus-vikinger og normannere, økonomiske migranter eller rene utvandrere. Det er med andre ord en trend opp gjennom historien både at vi har blandet oss mye, men også at mange har vandret. Derfor er det også svært mange mennesker rundt om i verden med gener fra Skandinavia.
  • Kriser: Tre store katastrofer har preget verden de siste tre tusen årene, for ca. 3.200 år siden, ca. 1.500 år siden og sist med Svartedauden og Den lille istiden for snart 700 år siden. Felles for alle krisene er de bestod av klimakriser kombinert med pest og påvirket de neste 100-200 årene mye. Massedød, språk som endret seg, migrasjoner og etterhvert nye handelsruter og maktfaktorer steg frem. For meg som historiker er hver katastrofe en utfordrende diskontinuitet bakover i historien. Fordi det å se bak hver krise blir som å se gjennom et slags forvrengt glass, for så å forsøke å sette sammen en mosaikk som puslespill. Dette er nok grunnen til at vikingene og skribenter som Snorre Sturlason ikke husket mer av vår spennende bronsealderfortid, altså for mer enn 3.200 år siden og at våre eldste minner er overlevert som de er, forvrengt gjennom to katastrofale kriser som naturlig nok ble kalt for Ragnarok og Fimbulvinter (13). Det er egentlig rent utrolig at så mye er overlevert, og nå kan vi tolke dem på nye måter basert på nye DNA-bevis.

I tillegg til fortellingen ovenfor, vil jeg avslutningsvis kort nevne to momenter i forbindelse med de nye forskningsresultatene som kanskje kan være av ekstra interesse og som for all del må betraktes kun som hypoteser:

Er våre gamle opphavsmyter en sann historie om to folkeslag som møttes?

For de som ikke mener det er for forkastelig å tenke litt som Thor Heyerdahl tenkte om fortiden, så kan det nå skimtes en viss sannhet i våre eldste, bevarte minner. Odins mor var en gygre, altså en jotunkvinne, og er bare ett eksempel på de mange jotnene og gygrene som fikk barn med de gamle norrøne gudeskikkelsene som innvandret østfra. Og beskrivelsene av den formidable motstanden som krigerne møtte på i Skandinavia, som i Thor med hammerens reise nordover til Jotunheimen, ja alle våre gamle fortellinger bør nå leses på nytt med nye øyne. For med ny viten blir de mye mer levende og interessante, og kanskje til og med relevante for oss i dag. Jeg vil anbefale å starte med Hervors saga (14).

Har vi arvet noe spesielt fra fortidens nordmenn?

Mange forskere har de siste årene pekt på hvor mye gener har å si for hvem vi blir som enkeltindivider (15), men hva med kollektivt og kulturelt som grupper? Nå vet vi ettertrykkelig at ideer vandret med folk og det gjorde sannelig gener også. Derfor kan det være naturlig at spørsmålet kommer om vi kanskje har arvet noe positivt fra jeger- og sankersamfunnet vårt, fra dem som hadde en så sterk delings- og samarbeidskultur i rundt 8.000 år uten nevneverdig innblanding. Vi har jo tross alt beviselig mye i oss fra dem. Det som kjennetegnet SHG-samfunnet var blant annet liten grad av hierarki, stor grad av tillit, konformitet og respekt for lov og orden. Alt dette finnes det mange eksempler på i jernalderen og vikingtiden. Og i middelalderen har vi et flott eksempel fra Røst i år 1432, da italieneren Pietro Querini sammen med restene av sitt mannskap overvintret hos gjestfrie nordlendinger. Det er virkelig megetsigende å lese deres beretninger om middelalder-nordmannens troskyldighet, tillit, mellommenneskelig respekt og fromhet.

I moderne tid finnes det også mange eksempler på dette. Innen idretten fører ofte kombinasjon av en sterk delings- og samarbeidskultur og sunn konkurranse til råskap hos mange utøvere, som hos Petter Northug og spesielt alpingutta som kalles for The Attacking Vikings. I næringslivet er Hovedavtalen fra 1935 og samarbeidet med fagforeningene noe unikt skandinavisk og positivt som bare det. Og det finnes mange, mange flere gode vitnesbyrd som bør fortelle oss at vi har arvet mer enn kun jantelov, dugnad og konformitetspress fra gamle dager, og det går langt tilbake! Dette bør egentlig bli et helt nytt forskningsfelt, skjønt så fremt ingen skulle finne det farlig eller for lite politisk korrekt.

Hva denne forskningen kan bety for oss i dag

Vi bør med dette tillate oss å være stolte over vår fortid, og våge å se ut i verden med visshet om vi har bidratt på mange kjente og ukjente måter i verdenshistorien. Og hvis historien faktisk er sann om da jotnene møtte krigerne og sammen skapte de myter og magi, så er det en stor og spennende fortelling som går både Game of Thrones og Ringenes Herre en høy gang.

Historiebøkene våre må definitivt skrives om, skolebøkene også. Og det norske mindreverdighetskomplekset, som satt på spissen er vår arv fra dansketiden, kan vi bare kaste på søppelhaugen med en gang. La oss heller ta frem det beste i oss og være stolte av det.

Kanskje noen nordpå også kan si til politikere, byråkratene og lobbyistene som ivrer sånn etter å være på den store scenen i Europa eller på den enda større og akk så velmenende globalist-arenaen: Dere opererer med et utgangspunkt i det store norske mindreverdighetskomplekset med fastsatte regler som går ut på å være flau over det norske: Vi har ingenting å være stolte over i vår fortid, i provinsen Norge, i distriktene våre og spesielt ikke i bakstreverske bakgårdsområder nordpå som ikke fortjener livets rett. Slutt med dette, for det stemmer rett og slett ikke. Det er å basere en virkelighetsoppfatning og motivasjon på lav selvfølelse og utdaterte historie- og skolebøker.

Vi har mye å være stolte av om vår fortid og selvtilliten bør vi absolutt ha med oss, spesielt hos nordlendinger. Det vil gagne oss godt inn i fremtiden, for det er mye i vår fortid som lever videre i våre gener, faktisk overalt der hvor skandinavere har utvandret til. Og selv om mange har glemt, så lever det uansett videre inne i oss. La selvtilliten komme tilbake. Det fortjener vi.

Kilder:

Kilder:

1. Forskningsartikkel (Preprint): Population Genomics of Stone Age Eurasia, Allentoft et al, 2022: https://www.biorxiv.org/content/10.1101/2022.05.04.490594v2

Her er god gjennomgang av denne om norske forhold: https://genomicatlas.org/2022/07/15/from-stone-to-bronze-recent-developments-in-scandinavian-archaeogenetics/

2. Vi må snu opp ned på Norgeshistorien: https://www.nordnorskdebatt.no/en-sorings-bekjennelser-vi-ma-snu-opp-ned-pa-norgeshistorien/o/5-124-154250

3. Kristian Kristiansen i De Førsta Svenskarna, SVT, 2019: https://www.svtplay.se/de-forsta-svenskarna.

4. NRK: Dette var de første nordmennene, https://www.nrk.no/viten/dette-var-de-forste-nordmennene-1.13858211. Forskningsartikkel: Günther T, Malmström H, Svensson EM, Omrak A, Sánchez-Quinto F, Kılınç GM, et al. (2018) Population genomics of Mesolithic Scandinavia. https://doi.org/10.1371/journal.pbio.2003703.

5. Genetics of the Nordic Bronze Age: https://genomicatlas.org/2021/04/25/genetics-of-the-nordic-bronze-age . Forskningsartikler: Mörner, Lind, Long-Distance Travel and Trading in the Bronze Age: The East Mediterranean-Scandinavia Case, Archaeological Discovery, 2015, 3, 129-139, http://dx.doi.org/10.4236/ad.2015.34012.

Journal of Archaeological Science: Reports Volume 26, August 2019, Canovaro: "Moving metals IV: Swords, metal sources and trade networks in Bronze Age Europe", https://doi.org/10.1016/j.jasrep.2019.05.002.

6. Ancient DNA reveals the roots of the Biblical Philistines, Nature 571, 149 (2019) doi: https://doi.org/10.1038/d41586-019-02081-x.

7. Kampen mellom mennesket og mikrobene, Stig S. Frøland, Dreyers Forlag, 2020.

8. Sturla Ellingvåg, Johannes Krause, 2021: https://youtu.be/jSi4t-wb3L4.

9. Arkeologi: https://forskning.no/arkeologi/jegerfolk-fra-ost-kom-til-norge-for-10-000-ar-siden/586472

Arkeologi og DNA: Kashuba, N., Kırdök, E., Damlien, H. et al. Ancient DNA from mastics solidifies connection between material culture and genetics of mesolithic hunter–gatherers in Scandinavia. Commun Biol 2, 185 (2019). https://doi.org/10.1038/s42003-019-0399-1

10. Nature, volume 585, 2020: “Population genomics of the Viking world”, DOI: https://doi.org/10.1038/s41586-020-2688-8. Se også uttalelse fra Eske Willerslev her om at Norge var ‘den rådne banan’: https://videnskab.dk/kultur-samfund/rekordstor-kortlaegning-af-vikinge-dna-overalt-hvor-de-kom-frem-havde-de-sex

11. De aller fleste europeere har DNA fra jeger- og sankersamfunn, jordbrukerne og krigerne, i variasjoner fra region til region, her er to oversikter i rette fars- og morslinjer:

https://www.eupedia.com/europe/european_y-dna_haplogroups.shtml

https://www.eupedia.com/europe/european_mtdna_haplogroups_frequency.shtml

12. Var det en vikingtid i Norge – 2000 år før vikingene? https://forskning.no/arkeologi-skipsfart/var-det-en-vikingtid-i-norge-2000-ar-for-vikingene/1690787

13. Fimbulvinteren er ikke en myte: https://forskning.no/arkeologi-historie-klima/fimbulvinteren-er-ikke-en-myte/258233

14. Hervors saga (svensk): http://cornelius.tacitus.nu/sagor/hervarar/1.htm Om Hervors saga: https://no.wikipedia.org/wiki/Hervors_saga

15. “Flink på skolen? Gener betyr nesten like mye som familiens penger”: https://www.aftenposten.no/kultur/i/y4Kmpe/flink-paa-skolen-gener-betyr-nesten-like-mye-som-familiens-penger

Bilder:

  1. Mesolitisk Sverige: Dalarnas museum, Sverige.
  2. Hittite-krigere: Illustrasjon av Ángel García Pinto. Kilde: Pinterest.
  3. Yamnaya, kart: By Joshua Jonathan - This file has been extracted from another file, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=97086608
  4. Invasions of the Roman Empire: User: MapMaster - Own work, CC BY-SA 2.5, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=1234669.
  5. Bokomslag, Pietro Querini: https://www.cappelendamm.no/_querinis-beretning---om-et-grusomt-forlis-og-opphold-pa-rost-i-1432-pietro-querini-9788202682088