Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
En fagforeningsknuser med mangmillionlønn. Men hvorfor er han her? Jo, vi har faktisk invitert ham. Jeg lar meg forbause over at oppegående mennesker ikke ser dobbeltmoralen i norsk oljefyrt forbruksatferd de siste 20 årene.
Det finnes snart ikke norske håndverkere i de større byene, vi kjøper importert ultra-prosessert mat hos de store kjedene og klær sydd av barnearbeidere i Bangladesh. For ikke å nevne netthandelen fra Asia. Imens har Block Watne-husene som forrige generasjon reiste med stor egeninnsats i 1980 passert 4,5 millioner i markedsverdi etter en fossilbasert verdistigning uten sidestykke. Det er derfor naboen din som jobber på byggevarehus har ny bobil i oppkjørselen, mens hjelpepleieren over gata har 90 hestekrefter bak på bowrideren.
Og ikke minst har vi smilt om kapp med Bjørn Kjos og fløyet på weekendtur mellom Tromsø og Praha for 1 500 spenn, eller pendlet fra Trondheim til Tromsø for kr. 950 tur/retur. Samtidig er NSB lagt ned og erstattet med et kaos av buss for tog og priser som i beste fall er det doble av en flybillett. Men det med NSB merker vi ikke her i nord, der det ikke er bygget ny jernbane siden 1962 fra Fauske til Bodø. Da fullførte staten det den tyske okkupasjonsmakten påbegynte i 1943. Til gjengjeld har vi mistet Hurtigruta som regionaltransport. Den er blitt cruise-skip med statsstøtte og er fullbooket mange måneder fram i tid.
- Les også Øystein Nermos kronikk: Den nyrike nordmannen kommer til å gå på en smell
Vi er blitt godt vant. Vi forlanger omtrent gratis flybilletter, men er svært opptatt av trepartsmodellen i arbeidslivet inkludert våre flygere med millionlønn. Men vi godtar at selskap som Wizz Air faktisk får lov å prøve seg i Norge, når de skal fly inn østeuropeiske bygningsarbeidere. På Torp i Sandefjord fyller Ryanair opp fly etter fly med vanlige folk (hvorav sikkert mange LO-medlemmer) på fotball- og shoppingtur til London, vartet opp av kabinpersonale som neppe er i nærheten av anstendig lønn - selv om de nå får lov til å fagorganisere seg. De britiske pilotene i cockpit hos Ryanair fikk vel sin første kollektive lønnsavtale så sent som i 2018.
Denne kabalen har aldri gått opp. Men nå er vi kommet til et punkt der oljealderen gåt mot slutten, forsyningssituasjonen i verden er under press og billigselskapene i lufta presser SAS over kanten mot avgrunnen. Lavprisselskapene opererer fra utlandet, der den nordiske modellen er ukjent. Vi må rett og slett betale mer for å kunne fly med fullservice-selskaper. Kanskje bør både fagforeninger og arbeidsgivere se over hvordan streik og lock-out kan brukes slik at de rammer partene i en arbeidskonflikt i større grad enn familier med unger som skal på ferie og besøke besteforeldre. Eller jobbreisende som ikke har noe alternativ til å fly.
Streik er et lovlig kampmiddel, og det bør det fortsatt være. Men kanskje man kan tilpasse streikevåpenet til et samfunn som er avhengig av mobilitet på en helt annen måte enn før? Og sist men Ikke minst bør vi igjen spørre våre norske politikere hvorfor i huleste de ikke får fart på utbyggingen av moderne jernbane i Norge. Det får de faktisk til både i Sverige med ny kystbane i nord, og i Danmark med den påbegynte Femern Bælt-tunnelen i Danmark.