Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 5Den kvelden HT ble homo

Artikkelen er over 6 år gammel

Den sommeren pappa ble homo, Hålogaland teater

Forbanna drittsommer.

Det regner. Hele tida. Du er alene - i Nordfjertbotn. Med gørrkjedelige pappa. Pappa som depper etter at han og mamma gikk fra hverandre. Det er ingen andre her. Ok, noen få, da. Superhomoe Roger Berg, for eksempel. Og dattera, Indiane (blæ). Og den megakåte hunden din Waldo, selvfølgelig.

Forbanna drittsommer.

Forbanna, vidunderlige, morsomme, rare, såre, deilige drittsommer.

En og en halv time tar det Petter Næss å trylle liv i Endre Lund Eriksens boksider. Og Næss har grepet fatt i Lund Eriksens bok med begge hender, ristet ut komikk, rett-frem-tanker, pubertet, kleinhet og kjærlighet, og dandert det utover en scenografi så effektiv og talende at den er verdt en anmeldelse for seg selv.

Men det får den ikke. For plassen her må nesten vies til folket på scenen. Og der kan man også snevre litt inn. For selv om hele ensemblet gjør en utmerket innsats, så kan man ikke komme unna arbeidet til Mette Spjelkavik Enoksen (Indiane), Henrik Valdermo (Frank) og i særskilthet Sindre Arder Skildheim (Arvidsjaur).

Arvidsjaur (Skildheim) og Indiane (Enoksen) spiller med og mot hverandre på ypperlig vis.

Det virker kanskje åpenbart å skryte av ungdommene i en forestilling der de "får prøve seg" sammen med "de virkelige skuespillerene". "Åh, så flinke de var - det var jammen gøy å se." Men dette er ikke noe forsøk på å være snill. De yngste på scenen eier forestillinga. Enkelt og greit.

Skildheim har jeg sett en del ganger før, han er lett å legge merke til - et formidabelt talent. Men her får han altså virkelig plassen han fortjener. Og han skinner som den mest blankpolerte gullstjerna på himmelhvelvingen. Han har en naturlig snert i replikkene, et kroppsspråk og en mimikk som ikke trenger å være overtydelig - det bare ligger i han. Han er morsom. Men klarer samtidig å få frem den tandre, hudløse usikkerheten han føler i alt som skjer rundt og inni han. Han er troverdig.

Hålogaland Teater har fått mye skryt for sin seriøse satsing på barne- og ungdomsteater, gjennom Lille Hålogaland Teater. Denne forestillingen er selve beviset på at det arbeidet bærer store, saftige frukter.

"Den sommeren pappa ble homo" er først og fremst et morsomt teaterstykke. Dialogen er enestående, både den som foregår med ord, og den som går mer i bjeffing og (p)uling (hundene Waldo og Lady har et helt biplott for seg selv - dyrene har fått enda mer plass enn i boka, noe Næss har lyktes med, selv om noen av scenene deres kunne ha vært tonet ned). Arvidsjaurs forklarende "dagbokprat" rett til publikum er meget vellykket. Roger Berg (Stamsø Munch) og Pappaen (Figenschow) sitt stadig fremskridende forhold er kostelig, der det balanserer heeeelt på grensen til parodisk, men så vidt unngår å trø over.

Det er både hett og klamt mellom Roger Berg (stamsø Munch) og pappaen til Arvidsjaur (Figenschow jr.).

Likevel er nyansene aldri helt borte. Teaterstykket klarer på samme måte som boka å formidle både kompleksitet og enkelhet på en gang. Lund Eriksens originale tilnærming til både homofili og ungdomsforelskelse er ivaretatt.

Kort oppsummert er "Den sommeren pappa ble homo" Hålogaland Teater på sitt beste.

Denne forestillingen fortjener et stort publikum.

Kommentarer til denne saken