Gå til sidens hovedinnhold

Den ensporede profesjonalisme

Det er mulig vi bare skal gjøre som Skjalg Fjellheim og si at «shit happens» og ønske Dag Rune Olsen velkommen til UiT.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Nordnorsk debatt)

I lørdagens Nordlys har politisk redaktør Skjalg Fjellheim allerede ønsket Dag Rune Olsen velkommen som ny rektor ved UiT. Formelt er det selvsagt styret ved UiT som eventuelt skal konfirmere tidligere ansettelse, og mye tyder på at styret vil bekrefte tidligere vedtak. (Alt annet vil åpne for mye rabalder, forsinkelser og krav om erstatning). Men før styret tar avgjørelsen bør granskingsrapporten fra pwc leses grundig. I tillegg bør de lese lørdagens leder i Bergens Tidende. Den er bare et tastetrykk unna.

Det er to tankekors som melder seg i forbindelse med denne saken. Det første gjelder prinsippet om «todelt ledelse» som vi har praktisert ved UiT fram til nå. Det går i korthet ut på at rektor har hovedansvar for å lede den faglige virksomheten mens universitetsdirektøren har ansvaret for den økonomiske driften. I mine 45 år ved UiT (3 år som student, 40 år som ansatt og 2 år som emeritus) har jeg møtt mange, både ansatte og studenter. Ingen av dem har framhevet todelt ledelse som et alvorlig problem, som har hindret dem i undervisning eller forskning. Det har vært mange andre problemer, men ikke dette. For nåværende rektor og for flertallet i styret var dette et vesentlig problem i 2020. All makt burde samles hos rektor; det var vanskelig å ha ansvar for den faglige driften hvis man ikke hadde ansvar også for økonomien.

Tankekors nr.1 er at i den famøse saken ved Universitetet i Bergen var at det nettopp var universitetsdirektøren som slo alarm og som stoppet videre samarbeid og videre utbetalinger. Kort sagt, som stoppet et prosjekt som ifølge pwc-rapporten «ikke hadde noen forretningsmessig verdi», og som daværende rektor Dag Rune Olsen hadde forhandlet om, nærmest på egen hånd. Todelt ledelse viste seg da å fungere nettopp slik den var tenkt; at noen med ansvar for økonomien stoppet et tiltak som var i strid med ikke bare med loven, men også med sunn økonomisk sans.

Tankekors nr. 2 går på profesjonaliteten. Endelig skulle UiT få en profesjonell ledelse – bort med amatører som gjennom 50 år stort sett har vært professorer i medisin, ispedd noen humanister, samfunnsvitere og realister. Verden har blitt kompleks og må møtes gjennom profesjonalisering. Det må da være trist å starte med en leder som verken kjenner ansettelsesreglementet eller forvaltningsloven og som heller ikke følger med på hva de øvrige universitetene gjør med hensyn på portaler som kan koble studenter og arbeidsliv. Det er ikke noe kriminelt ved det, men vitner kanskje om dårlig skjønn.

Vi kan alle gjøre feil, og i den stadig tettere jungelen av lover og bestemmelser er det fort å trå feil. Det har også undertegnede gjort, både som rektor for NFH og som forsker. Men til nå har vi ved UiT hatt dyktige universitetsdirektører som har redusert fatale feiltrinn. Snarveier har blitt avvist og reiseregninger sendt i retur. (I tillegg har vi Riksrevisjonen og Nokut som kontrollerer det meste!)

Ettersom omkamper om tapte saker har lite for seg, stopper jeg mitt bidrag til debatten her. UiT har vedtatt ansatt rektor og det er ingen mulighet for en retur til det systemet UiB stadig holder seg med; todelt ledelse og valgt rektor. Det er mulig vi bare skal gjøre som Skjalg Fjellheim og si at «shit happens» og ønske Dag Rune Olsen velkommen til UiT. Vi er jo kjent for å være sjenerøse nordpå. Hvem vet, kanskje blir Olsen «en drivkraft i nord». Men kom ikke en gang til og snakk til meg om problemer med «todelt ledelse» og behovet for «en profesjonell universitetsledelse»! Der er jeg allerede fullvaksinert!

Kommentarer til denne saken