Fremover 17 desember. Konsulentselskapet Norsk Bane kommer med det som mange vil kalle en jernbanedrøm for Nord-Norge, de opplyser at de vil søke midler (1,2 mill kr) for å utrede muligheten for lyntog mellom Trondheim og Tromsø.

Det opplyses reisetider mellom berørte byer og tettsteder som i høy grad vil kunne konkurrere med fly der det i dag går flyruter. Søt musikk i manges ører, men hva vil det koste?

I samme avis slår Fremovers leder masse kaldt vann i baneoptimistenes årer og kaller det hele en utopi. Ingen tvil om at kostnadene ved et slikt prosjekt vil bli enorme og at de fleste høyhastighetsprosjekter sørpå vil komme foran. Lederen mener tydeligvis at vi skal glemme stambane i Nord-Norge og heller satse på videre veibygging og nøye oss med dobbelspor fra Kiruna til Narvik. I hvilken grad dette industrisporet vil gagne samferdsel i nord kan sikkert diskuteres.

Går ut fra at de fleste har fått med seg at det har vært et klimatoppmøte i Paris hvor 185 nasjoner, også Norge, har forpliktet seg til å redusere CO2 utslippene 30 til 50% i løpet av noe få ti-år. Det vil selvsagt innebære at transportmidler som går på fossilt drivstoff kommer dårlig ut. Vi må anta at både privatbilisme og båt- og biltransport blir hardt rammet.

Hvordan kommer vi i Nord-Norge ut, som bortsett fra ARE-togene, utelukkende har transportmidler som gir CO2- utslipp?

I 1992 kom siste utredning om Nord-Norgebanen fra Fauske til Tromsø. Den viste ut fra den tids gods- og persontrafikk begrenset lønnsomhet. Forholdet mellom samfunnsnytte og kostnader ble imidlertid beregnet som bedre enn for intercitytogene, som nu er aktuelle sør i landet. Daværende samferdselsminister Opseth fikk det som han ville, Stortinget skrinla planen. Ved å gå inn i tallmaterialet for godsmengder viser det seg at rapporten har store svakheter som antakelig bidro til at planen ble henlagt. Det kan nevnes at transport av fisk med bane ville være uten interesse for fiskeeksportørene. Nu vet vi at fiskeprodukter står for de virkelig store kvanta fra nord til sør. Daglig har vi hundrevis av vogntog med fisk for eksport , som roter det til på nordnorske vinterveier.

Det kan være at diskusjonen om lyntog (300/ 360 km/t) fører til en avsporing som kan ødelegge for framtidige trafikkløsninger i nord. En utbygging av NN-banen etter planene fra 1992 med litt mer beskjedne kjørehastigheter( 160 til 200 km/t -), vil i dag komme på 40- 60 mrd, (beregnet ut fra 1992-tallene). Masse penger, men hva er alternativet?

Baneutredningen fra -92 kan med små oppdateringer brukes i dag. Det mangler bare politisk vilje til å få banen inn på neste justering av Nasjonal Transportplan. Men den viljen må først og fremst komme fra Nordnorske politikere!