Ledelsesspråket er stedet alle klisjeer reiser etter at de dør, for å gjenoppstå og få nye liv

HEIA-KVINNE-FENOMENET: Morten Strøksnes tar et oppgjør med blant annet ledelsesspråket i dagens spalte i Nordlys.

HEIA-KVINNE-FENOMENET: Morten Strøksnes tar et oppgjør med blant annet ledelsesspråket i dagens spalte i Nordlys.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

MeningerNorge blir på samme tid både mer elitært og infantilt. Selvsagt har våre nye ledere skylda for alt sammen.

Så er tiden kommet for å brette opp ermene, spytte i nevene og ta i et tak – for å hetse våre toppledere. Helge Lund i Statoil har vært vårens største skyteskive. Han tjener nesten 14 millioner i året, og har tjent opp en pensjon på ca. 40 millioner. Hvor mye tid og energi må det ikke koste å forvalte en slik årslønn? Pengene skal investeres, skatt skal slankes.

Det er sannsynlig at Helge Lund verken bryr seg om reaksjonene til de ansatte – som krevde hans avgang på grunn av lønnsøkningene – eller skvaldringen til oss som helt unødvendig gir Statoil negativ PR. Høy inntektsforskjell får ledere til å føle seg allmektige, og behandle sine ansatte dårligere. Det viser solid amerikansk forskning utført ved Harvard.

At våre toppledere har altfor høy lønn er én ting. Men dagens ledere gjør større skade på det norske språket og mentaliteten.

Den nye lederklassen tror de sitter på unike og halvmagiske egenskaper som gjør dem i stand til å lede hva som helst, uten at de har kunnskaper om den konkrete virksomheten. Siden dette ikke er tilfelle, har det utviklet seg en hel støtteindustri rundt lederne. Det publiseres et stort antall tidsskrifter, bøker, seminarer, kurs og foredrag av gurutyper som skal få lederne til å føle seg tryggere.

Samtidig som Norge blir mer elitært, blir det også mer infantilt. For ledelsesspråket er stedet alle klisjeer reiser etter at de dør, for å gjenoppstå og få nye liv. Lederne sluker dem for å inspirere oss, og resultatet er ofte at de tapper kloke og flittige ansatte for livskraft.

Budskapet er alltid variasjoner over samme tema. «Tenk positivt», «Bli venn med deg selv», «Alt er mulig», «Tro kan flytte fjell», «Lytt til hjertet, følg drømmene og ha det gøy – også på jobben», «Tør å lykkes», «Våg å være best!» - og så videre.

Det er huskelista fra helvete.

Alle eksemplene kommer fra aktuelle seminarer som ledes av TV-kjendiser (av typen som aldri har sagt et fornuftig ord på TV), lederutviklere og inspiratorer av ulike slag. En populær ledelsesguru, som liker å ha rare ting på hodet, kaller rett og slett opplegget sitt for AlltidPositiv.

Ofte tvinges seminardeltagerne til å ta på hverandre eller gjøre ydmykende handlinger. Lignende metoder brukes for å knekke motstandsevnen til krigsfanger.

Ansatte tvinges med på kurs og foredrag der man snakker til voksne slik man tidligere bare snakket til små barn. Budskapet dreier seg ikke om fornuftige, konkrete løsninger. Det dreier seg om følelser og innstilling. Og de skal være positive, og helst skal det høres ut som i en full amerikansk frikirke.

Å tenke positivt er ofte lurt. Men alltid å gjøre det på jobb, fører til vrangforestillinger, det påvirker dømmekraften og skjermer oss fra viktig informasjon.

For øvrig lurer jeg på om det mye diskuterte «heiakvinne»-fenomenet stammer fra jobbseminarene og foredragene disse kvinnene har vært utsatt for.

Om du er uenig, kan du melde deg på den store kvinnekonferansen «Kvinner i tiden» som i disse dager annonseres flittig, før den arrangeres i Oslo, Bergen, Stavanger og Tromsø i mai og juni. I hovedstaden satser man på å fylle Oslo konserthus. Unn deg VIP-billetter, med sittende lunsj og en «goodie-bag» full av kosmetikk og reklame, for bare 4295! Hver sjette deltager er gratis! Konferansen skal være en «vei til økt arbeidsglede», og den røde tråden er «Grip muligheter – bryt barrierer»! «Begeistring er nemlig smittsomt!» «Få en herlig vitamininnsprøyning!»

Det skal oppnås ved at man skal bli inspirert/underholdt av halvgode eller halvdårlige komikere som Harald Rønneberg, Sigrid Bonde Tusvik, Anne Lindmo og Else Kåss Furuseth, som «skal gi deg en herlig start på dagen!». Slik ser det også ut på bildet. Mange har lurt på hvorfor Mona Lisa smiler. Men ingen lurer på hvorfor Else Kåss Furuseth gjør det. Hun er alltid positiv! Bortsett fra når hun gråter på sameiermøter i borettslaget, som handler om de skal kjøpe ny vaskemaskin, ifølge TV2.

Hun byr virkelig på seg selv.

Tro ikke at det bare er kvinner som skal snakke til kvinner. På talelista er også Jonas Gahr Støre, TV-legen Jørgen Skavlan og Jo Nesbø (ja, du vet han med alle de parterte kvinnelikene). Kjekke menn som nok skal få pikehjertene til å dunke – for å sende blodet til andre steder enn hodet.

Hva i herrens navn foregår i hodet på private og offentlige arbeidsgivere som betaler for dette? Jeg kan aldri huske å ha sett noen offentlig henvende seg til kvinner på en mer nedlatende måte.

Godt nok for de svina, eller hva?

For å være en god leder, i tråd med dagens ledelsesspråk, må man være «visjonær». Når visjonene kommer søker halve organisasjonen dekning, i frykt for hva som kanskje kommer. Er man heldige er det bare et nytt seminar, kanskje ledet av en sjaman. Imens hoper arbeidsoppgave seg opp på jobben.

Kritikk, eller å fortelle ubehagelige sannheter, regnes som en form for svik, innenfor denne kunstig frambragte seminarvirkeligheten. Men om du gråter på jobb, er det ekstra positivt, siden du har turt å vise følelser. Resultatet er en sentimental og infantil ideologi som sprer seg i samfunnet som en usynlig gass – nærmere bestemt en ustabil miks av tåregass og lattergass.

Nyheten er ikke lenger: «Derfor gråt X på TV». Den er: «Derfor gråt ikke Kurt Nilsen på TV.» (Nettavisen).

Akkurat dette siste var muligens ikke bare Helge Lunds skyld.

Den nye lederklassen tror de sitter på unike og halvmagiske egenskaper som gjør dem i stand til å lede hva som helst

Artikkeltags