Gå til sidens hovedinnhold

"Det er fiskeriministre som Ludvigsen, Helga Pedersen og Lisbeth Berg-Hansen som har sluppet Røkke til"

Artikkelen er over 7 år gammel

Det har ikke hjulpet med ord, taler og dokumentasjon for å hindre en ressurspolitikk som avfolker kystkommuner nordpå, skriver John Gustavsen om kystopprøret som nå utstpiller seg i en demonstrasjon foran Stortinget.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I 1903 rev rasende fiskere ned Svend Foyns hvalstasjon i Mehamn. Vil det hjelpe med fakkeltog foran Stortinget i dag?

SE DIREKTE: Demonstrasjon utenfor Stortinget

Det har ikke hjulpet med ord, taler og dokumentasjon for å hindre en ressurspolitikk som avfolker kystkommuner nordpå. Bare fra 2005 til 2013 fjernet regjeringene 3.481 fiskeriarbeidsplasser på landsbasis, 1.835 av disse i Nord-Norge. En rekke forskere har påvist hvordan kystfolkets livsgrunnlag er rasert for at fra før av styrtrike fiskebåtredere skal sikre seg enda større ressurser. I 2005 ble reder Eivind Volstad tildelt tidsubegrensede kvoterettigheter før Svein Ludvigsen(H) gikk av. Dette endret den rød-grønne regjeringen i 2007 til 25 år med de følger at Volstad satte sine advokater på saken og vant gjennom i tingretten og Lagmannsretten. Men da saken kom opp i Høgsterett i oktober 2013, tapte Volstad med 8-9. Det er ikke i strid med Grunnlovens §97 å foreta en slik endring. Kan vi vente nye framstøt fra rederne?

Nyttig idiot

Milliardæren Kjell Inge Røkke seiler nå fram som skyteskive for rasende finnmarkinger. Men det er fiskeriministre som Ludvigsen, Helga Pedersen og Lisbeth Berg-Hansen som har sluppet ham og andre redere til. Vil den nåværende regjeringen fortsette kapringen av kystfolkets livsgrunnlag? Tidligere ordfører i Gamvik, Roger Hansen (A), har innsett at han havnet i rollen som «nyttig idiot» og i en rekke innlegg i Nordlys påvist åpenbar svindel knyttet til Aker Seafood (nå Havfisk) i Mehamn.

Fakler blir tent i såvel glede som sorg. Når det skjer på ny, er det i protest mot norsk fiskeripolitikk de siste 20 årene. Fiskeriministeren er forundret over at rasende aktører nordpå chartrer fly for å demonstrere foran Stortinget. Men vil det hjelpe med fakler og paroler? Eidsvolls plass symboliserer norsk uavhengighet. Men det er ikke mer enn 35 år siden naturvernere og samer så seg tvungne til å reise en lavvo der og gå til sultestreik i fortvilelse og raseri over prosessen rundt Alta-Kautokeino-utbygginga. Må plassen på ny tas i bruk?

Skulle demonstrantene dra tomhendte hjem fra Oslo, får en hente lærdom fra Nelson Mandela; i sin bok om den lange vegen til frihet ( 1995) redegjør han for den nødvendige opptrappingen av aksjoner mot apartheidregimet. Ydmykelse av folk kjenner vi også til fra hendelsene i Kautokeino 1852. Oppstanden var økonomisk, sosial, politisk og i siste fase religiøst motivert. Psykolog og lege Evelin Gerda Lindner (1954) har i sin andre doktorgrad redegjort for hvor farlig ydmykelsen mellom mennesker og mellom grupper kan bli. I et intervju med Apollon 1/4-2001, tittel «Følelsenes atombombe», redegjør hun for hva som kan skje. Tidligere regionaldirektør i Fiskeridirektoratet, Arne Luther, pekte i Nordlys 21/3-2013 på hvorfor en hel landsdel har grunn til å reagere: - Våre politikere står ansvarlig for å ha sviktet Nord-Norge. Det har vært et ran av ressurser som ingen av våre fiskeriministre de siste 20 årene, de fleste av dem fra Nord-Norge, har klart å stoppe.

Foreligger ikke

De som kommer til å marsjere foran Stortinget i dag, kan også vise til det som skjedde med Kystfiskeutvalgets innstilling, Retten til fiske i havet utenfor Finnmark (NOU 2008:5). Utvalget ble oppnevnt med det hovedformål å undersøke og utrede om det forelå fiskerettigheter i havet for kystbefolkningen. Spesielt viktig var utredningen for fiskere med mindre fartøy, deriblant sjøsamer. Det ble gjort et meget grundig arbeid (569 s. dobbel spalte), og enstemmig konkluderte utvalget med at slike rettigheter fulgte av de folkerettslige reglene. Så ble det taust i Helga Pedersens departement. Etter ett år og uten nærmere begrunnelse svarte hun med at slike rettigheter ikke foreligger. Statsråden hadde innhentet en forsinket høringsuttalelse fra regjeringsadvokaten. Professor Carsten Smith som ledet utvalget, har avslørt uttalelsen hans som meget svak i første nummer av Arctic Review on Law and Politics.

Barentshavet har vært tumleplass for såvel Svend Foyn som Kjell Inge Røkke. Fiskeriministrene har ustoppelig skrytt av en vellykket ressurspolitikk i Barentshavet. Om en leser Geir Hønnelands bok Hvordan skal Putin ta Barentshavet tilbake? (Akademika forlag 2013) vil en se at tonen i russiske fiskerikretser langt fra er lystig. Etter at Delelinjeavtalen mellom Norge og Russland ble underskrevet 15/9-2010, har den kjente fiskeribyråkraten Vjatsjeslav Zilianov kommet med harde utfall mot resultatet. Det anerkjente magasinet Argymenty i fakty slo en uke senere fast at avtalen var «en enorm avståelse eller til og med et forræderi». Det er ikke få i fiskerimiljøene i russiske nord som har festet seg ved dette. Hvis Norge så benytter sin andel av fiskekvotene i favør av noen fiskebåtredere på Vestlandet og Aker brygge, vil det vise at Norge ikke har tilkjempet seg kvotene av distriktspolitiske årsaker.

Fangstmonopol

Kjell Inge Røkke er vår tids Svend Foyn (1809-1894). Etter å ha tusket til seg oppfinnelsen av granatharpunen fra Jacob Nicolai Walsøe (1819-1869) fra Lødingen, gikk han i gang med storstilt hvalfangst utafor Finnmark, med Stortingets velsignelse. Vestfold var nå det store hvalfangerfylket. Foyn sikret seg i 1872 ti års fangstmonopol med myndighetenes hjelp. I løpet av 40 år ble det fanget 18.000 hval i Barentshavet av 30 selskap utenfra. Hvalen ble tatt langt til havs, og fikk ikke jagd fisken mot land. Fiskerne argumenterte forgjeves mot fangsten fordi den raserte livsgrunnlaget deres.

Resultatet kjenner vi, 1.500 fiskere stormet hvalstasjonen i Mehamn, militære ble satt inn, men stasjonen ble ødelagt. I 2014 hører vi ekkoet av sleggeslagene fra rasende fiskere i 1903. Det er opp til regjeringa Solberg å hindre at konflikten blir trappet opp.

Kommentarer til denne saken