Derfor blir vi syke når vi utsetter ting

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Utsetter du gjøremål? Det kan føre til angst og depresjon.

DEL

Vær hjemme selv om du er borte. Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Kronikk Å utsette ting er noe vi alle gjør, men utsettelse blir en (u)vane når vi gjør det oftere og mer enn vi burde. I slike tilfeller snakker vi om prokrastinering (fra latin pro og crastinus, det som angår morgendagen). Prokrastinering har fått stor oppmerksomhet i internasjonal forskning, men ikke i Norge. En grunn til at fenomenet bør interessere oss, er at vanemessig utsettelse har negative konsekvenser, ikke bare for det man har planlagt å gjøre, men også for velvære og helse. Denne kronikken fokuserer på sistnevnte.

Når vi prokrastinerer, utsetter vi noe vi har planlagt selv om vi vet at dette har negative konsekvenser. I det øyeblikk vi tar beslutningen om å «gjøre det i morgen», opplever vi gjerne en lettelse – ofte kombinert med et stikk av dårlig samvittighet og med en ubehagelig erkjennelse av at man egentlig «burde gjort det i dag». Som følge kommer stress, ubehag og dårlig samvittighet. Gjør vi utsettelse til en vane (slik mange gjør), forsterkes problemene.

Studenter med tidspress

Vi er spesielt interessert i studenters prokrastinering fordi studenter er en spesielt sårbar gruppe i denne sammenheng: Studenter er i større grad enn folk flest under tidspress med innleveringer og eksamener, og har et høyt prestasjons- og forventningspress. Nye og unge studenter opplever også stor overgang fra videregående skole til universitetslivet, med stor grad av frihet og ansvar for å planlegge og arbeide i et langsiktig perspektiv. Dette gjør det svært sannsynlig at prokrastinering oppstår. Prokrastinering kan i sin tur føre til redusert mestringsfølelse, mer stress, redusert selvfølelse, grubling, engstelse, negative tanker og symptomer på angst og depresjon.

Internasjonal forskning viser at omtrent alle studenter prokrastinerer (opptil 95%). Vi har ikke forskning i Norge som belyser vår situasjon, men det er ikke noen grunn til å tro at vi skulle være bedre stilt. Det vi vet, er at norske studenter – spesielt begynnerstudenter – ofte sliter med psykiske problemer, at frafallsprosenten fra påbegynte studier er svært høy, og at landsgjennomsnittet for studenter som fullfører bachelorgraden innen normert tid er kun 41%. Det er også velkjent at frafall i skole og utdanning har sammenheng med redusert psykisk helse. Hvis vi ser disse fakta i lys av prokrastineringsproblemet, ser vi konturene av en sekvens av uheldige hendelser. Studenten kan bære med seg utsettelsesuvaner fra barne- og ungdomsårene. Slike uvaner behøver ikke ha særlig negative konsekvenser for de unge, men når situasjonen stiller strengere krav, kan uvanen føre til problemer.

Utsetting er negativt

Vi har studert prokrastinering hos norske studenter for å kartlegge sammenhengen mellom prokrastinering og stress og redusert velvære. Funnene er i tråd med internasjonal forskning: Prokrastinering er negativt. En stor gruppe studenter ble spurt om arbeidsvaner og om vurderinger av trivsel, velvære og problemer. Resultatene viste at selv moderat prokrastinering var forbundet med redusert velvære.

Noen vaneutsettere sier at de benytter utsettelse som en bevisst strategi for å løse oppgaver: «Jeg utsetter til siste liten, fordi jeg jobber best under stress». Forskning viser støtte for denne strategien, men bare for personer som er i stand til å jobbe svært effektivt. Siden dette i realiteten er et lite mindretall, kan man trygt si at for alle oss andre er en slik strategi en meget dum strategi. Den medfører stress og ubehag, og gjør at resultatet til slutt blir dårligere.

Forskning viser også at folk som utsetter ting vanemessig kan sukre ubehaget ved å utsette ved å velge artigere ting i stedet. For en student som sliter med en hjemmeoppgave vil utsettelse naturligvis medføre ubehag og dårlig samvittighet. Men hvis man gjør artigere ting i stedet (gå på nettet, sjekke mail, se en film), maskeres ubehaget av behaget ved de alternative aktivitetene. Paradoksalt nok kan prokrastinering dermed oppleves som positivt og tilsløre det uhensiktsmessige ved å utsette.

Kan iverksette tiltak

Hva kan man gjøre med problemet? Den mest nærliggende strategi er å sette i verk tiltak direkte mot prokrastinering. Mens mange universiteter internasjonalt satser store ressurser på kurs som trener studenter i studierelevante ferdigheter, er slik satsning paradoksalt nok stort sett fraværende ved norske høgskoler og universiteter. Utdanningsinstitusjonene i Norge tilbyr kurs i et stort spektrum av fag, men ikke i det mest nærliggende: Hvordan nyttiggjøre seg fagkurs på en optimal måte. Utdannings-institusjonene fokuserer nærmest utelukkende på hva studentene skal lære, ikke på hvordan.

Tilbudene som norske universiteter tilbyr i dag, er i hovedsak selvhjelpsgrupper eller studentrådgivning som studentene oppsøker etter at problemer har oppstått. Når vi vet at prokrastinerere ikke er de første som oppsøker hjelp når de trenger det (de utsetter det også), bør man tenke annerledes. Internasjonal forskning viser at trening av studieferdigheter har effekt både på karakterer og ved å redusere frafall fra studiene. Slik opplæring er forebyggende helsearbeid ved at den hindrer studentene i å utvikle uheldige arbeidsvaner og dermed bedrer velvære og helse. Slik opplæring vil sannsynligvis også øke andel studenter som gjennomfører utdanningen på normert tid.

Artikkeltags