(Nordnorsk debatt)

Den 10 september er det verdensdagen for selvmordsforebygging. Som etterlatt føler jeg at det blir veldig fint, men også veldig vondt og sårt. Gry og alle de fine folkene på Kirkens SOS, og gode Benedicte har fått meg til endelig åpne opp om at pappa valgte å forlate oss.

For vi må det, vi må åpne om selvmord og selvskading, tørre å stille de vanskelige spørsmålene når vi ser at noen har det vondt. Det er tøft, hardt, vondt, fælt, og ordentlig vanskelig, men vi må tørre.

Mange er ensomme, slit psykisk, og har det vondt.

Det er for lang ventetid på å få hjelp. Akuttplasser mangler, og mange får ikke nok eller riktig hjelp.

Min pappa ble overmedisinert, og ga til slutt helt opp. Som etterlatt har det vært mye dårlig samvittighet, sinne, sorg, og et liv som bare gikk opp i liminga. Vi må åpne oss, være der for hverandre, og også rekke ut ei hånd til de vi ikke kjenner. Antall selvmord går heller ikke ned. I 2021 var det 658 som valgte å ende sitt liv. 482 var menn, og 176 var kvinner. Det var altså nesten 3 av 4 som var menn. I Troms og Finnmark var det 39. 28 menn of 11 kvinner.

I alderen 0–19 var det 39 som endte livet sitt I 2021.

Vi har ingen å miste, og vi må våge å prate om det som er så tøft og vondt.

Unge og barn som sliter med angst, og redsel for å bli avvist. To år med pandemi har vært tøft for mange. Det er mange ensomme, sitter alene, og har ikke noen å prate med. Noen ser ikke andre mennesker på flere dagen. Vi må ta tak i det, og sørge for at de som trenger det får hjelp.

Da pappa døde så skulle det ikke snakkes om, det skulle ties i hjel. Vi skulle ikke prate om hvordan pappa døde. Det har vært utrolig vanskelig, og så vondt. Vi var tre barn og en mor som hadde fått livet knust og revet i stykker. Vi fikk heller ikke noe oppfølging av helsevesenet.

Det var så fint da familien til Ari Behn var åpen om hvordan han døde. Det trenger vi, og vi må våge å ta kontakt med de som har mistet en av sine kjære selv om vi ikke helt vet hva vi skal si. Ikke se bort eller gå bort når dere møter noen som har mistet noen. Som etterlatt så kan jeg si at en klem er nok, og et jeg er her for deg.

Det er så utrolig viktig, og et stort savn da pappa døde. Vær åpen og fortell hverandre hva dere føler.

Jeg håper mange deltar på markeringen av verdensdagen for selvmordsforebygging. Har du det vondt og vanskelig så ta kontakt med noen, eller ring krisetelefon. Kirkens sos har døgnåpent.

Prat om det som er så vondt, vær ærlig om smerte og mørke.

Det å åpne opp om det smertefulle og det vonde har hjulpet meg.

En stor takk til alle dere fine.