Da forskerne dro opp tømmerstokken, ble de skremt av det de fant

FRYKTET: I trestykket fant forskerne store og tykke pærlemakk. Makken er fryktet for dens evne til å spise seg inn i gamle forliser og andre treverket i sjøen. Foto: Jørgen Berge/UiT

FRYKTET: I trestykket fant forskerne store og tykke pærlemakk. Makken er fryktet for dens evne til å spise seg inn i gamle forliser og andre treverket i sjøen. Foto: Jørgen Berge/UiT

Artikkelen er over 1 år gammel

De kaller makken for et mareritt. Funnet av den har skapt oppsikt.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

De siste årene har forskere satt ut trestykker flere steder på Svalbard for å se om pælemakken vil forsyne seg av dem.

Dette vil gi dem en oversikt over forekomsten av denne fryktede makken, som spiser seg inn i treverk.

Tidligere har det bare blitt gjort ett funn av pælemakk på øygruppa. Den ble funnent på kaia i Longyearbyen.

Nå er det imidlertid oppdaget nye forekomster.

Forsynt seg grovt

På sin siste tokt på i Rijpfjorden fant professor i marinbiologi ved UiT, Jørgen Berge, og kollegene en stor og tung tømmerstokk. Da de dro den opp var den full av pælemakk. Det skriver UiT på sine nettsider.

- Pælemarken har vært enhver marinarkeologs store mareritt langs kysten av Norge, der den forsyner seg grovt av gamle forliste treskuter og rett og slett spiser dem opp, sier Berge til UiT.

Han forteller at mens det har vært en invasjon av sørlige arter flere på Svalbard de siste årene, har Rijpefjorden holdt stand. Frem til nå.

Skal undersøkes

Makkene er tatt med tilbake til fastlandet og det skal nå undersøkes hvordan de har kommet seg helt opp til Svalbard.

– Fra et biologisk perspektiv handler dette i bunn og grunn om vår forståelse av hvordan arter endrer utbredelse i takt med klimaendringer, sier Berge til UiT

Funnet er så oppsiktsvekkende at det ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Science.

Pælemakk

  • Er en makk som er i familie med muslinger.
  • De ser ut som ormformede muslinger og har svært små skall, som sitter forrest på dyret.
  • De borer lange ganger, fôret med kalk, i treverk som står i saltvann, og gjør betydelig skade
  • De har 8 mm brede skall, mens selve dyret kan bli 30 cm langt.

Fakta: Store Norske leksikon