- Nå slipper vi å sende våre døde til Harstad og Narvik

Krematorium til kirkegård på Kvaløya. Jonas Stein Eilertsen

Krematorium til kirkegård på Kvaløya. Jonas Stein Eilertsen Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Snart byggestart for krematorium i Tromsø.

DEL

Endelig kan tromsøværingers siste reise skje innenfor kommunens grenser. I alle fall vil de av oss som en gang i framtida skal kremeres, slippe å få sine jordiske levninger sendt til Harstad eller Narvik før urnen kan sendes tilbake til Tromsø.

Nå starter nemlig byggingen av Tromsøs eget krematorium ved Sandnessund gravlund.

- Nå kommer endelig krematoriet. Det har vært etterlengtet i rundt 20 år, forteller byråd for finans, Jonas Stein (V), og byråd for næring, kultur og idrett, Vanja Terentieff (H), mens regndråpene væter gravstøtter og friske blomster der flere tromsøværinger har funnet sitt siste hvilested.

Lokaliseringsdebatt

Krematoriet har vært planlagt i lang tid, og har ligget inne i kommunale økonomiplaner siden slutten av 90-tallet. Årsaken til utsettelsene er flere. Blant annet har det vært strid om hvor anlegget skulle ligge. I tillegg har byggeprosjektet etter hvert blitt utvidet.

Nå er det klart at det ikke bare skal bygges et krematorium. I tillegg kommer et seremonirom og en driftssentral for gravlundsansatte i Kirkelig Fellesråd.

Byggene skal lokaliseres på den relativt nyetablerte Sandnessund gravlund, og byggestart skjer til høsten med ferdigstilling i løpet av 2017.

- Da kan man endelig slippe å sende de døde til Harstad eller Narvik. Det er noe som mange pårørende har kviet seg for, sier Stein.

SEREMONIROM: Krematoriet skal bygges i underetasjen, mens seremonirommet skal ligge i etasjen over.

SEREMONIROM: Krematoriet skal bygges i underetasjen, mens seremonirommet skal ligge i etasjen over.

Kan bli gratis

Når det nye krematoriet står ferdig, ligger det også an til at kremasjon blir billigere for de pårørende. I dag må pårørende betale rundt 5000 kroner for kremasjon i Harstad og Narvik fordi disse kommunene ikke dekker tjenesten for andre kommuners innbyggere. Det er likevel ennå ikke avklart om kremasjon blir gratis i Tromsø - slik kistebegravelser er. Regjeringen jobber fremdeles med et forslag som skal sikre likebehandling av kostnader uavhengig av hvilken gravferdsform man velger.

Det er fortsatt flest kistebegravelser i Tromsø. I fjor steg likevel andelen kremasjoner til 32 prosent etter å ha ligget på 28 prosent de siste årene.

Kirkeverge Kristin Stang Meløe er glad for at krematoriet endelig kommer, og hun håper enda flere vil velge kremasjon framover.

Lettere å få plass

- Det vil bli lettere å få plass på den gravlunden man ønsker, særlig i bynære strøk, sier Meløe.

Hun viser til at det er trangt om plassen særlig på Elverhøy og på Tromsø gravlund. Én kistegrav tar like mye plass som 4-6 urnegraver.

- På Tromsø gravlund er det bestemt at alle nyfestinger må være urnegraver. Ellers kan det nok hende vi finner plass til en kistegrav, men så kan det bli vanskelig å sette av plass til for eksempel ektefelle, sier Meløe.

Livssynsåpent seremonirom

I lokalene over krematoriet skal det bygges et såkalt livssynsåpent seremonirom. Også dette har vært etterlengtet av dem som har et annet religiøst livssyn enn kristendommen, og av de mange som ikke er troende.

- Det er bare 30 prosent som anser seg som personlig kristne, men i dag er det ingen alternativer til kirkelig begravelse, sier Stein.

- Derfor skal dette rommet framstå nøytralt uten religiøse symboler, forklarer Terentieff.

NØYTRALT: Seremonirommet skal ikke utstyres med symboler knyttet til noen bestemt religion eller livssyn.

NØYTRALT: Seremonirommet skal ikke utstyres med symboler knyttet til noen bestemt religion eller livssyn.

Seremonirommet skal ligge over krematoriet, men det er ikke forbeholdt kremasjoner. Det blir også mulig å benytte dette rommet selv om kisten eller urnen skal i jorda på en annen gravlund.

Dyrere prosjekt

I 2012 ble det vedtatt at krematoriet og seremonirommet skulle koste 61,2 millioner kroner, mens driftssentralen skulle koste 15 millioner. Nå øker prislappen for prosjektet med 10,8 millioner kroner til totalt 87 millioner. Årsaken er blant annet at den tidligere kostnadsberegningen ikke tok hensyn til prisstigningen som har vært i mellomtida. I tillegg er det et presset marked i byens byggenæring.

- Vi har høykonjunktur i Tromsø. Det bygges på alle kanter, og det er jo bra. Men dermed blir alle våre byggeprosjekter dyrere, fastslår Stein.

Byggeprosjektet ble vedtatt av byrådet torsdag, og skal etter planen behandles av kommunestyret 26. august.

Artikkeltags