Gå til sidens hovedinnhold

På dugnad for telehistorien

Artikkelen er over 8 år gammel

To ildsjeler sørger for driften av Tromsø telemuseum på Langnes.

Fra 1800-tallets første telefonapparater til dagens mobilteknologi – og det aller meste imellom – har fått plass på det svært innholdsrike telemuseet.

Roar A. Johannessen driver i dag Norsk telemuseum i Tromsø som kun holder åpent hver onsdag og har rundt 150 besøkende i året. Han tok over i 2009 – da Evald Lindgård truet med å legge ned om ikke Johannessen tok over stafettpinnen.

– Jeg tok på meg ansvaret, mot at han fortsatte her. Og han jobber her den dag i dag, smiler Johannessen.

Norsk telemuseum finansieres av Telenor og driftes på dugnad.

40 år i televerket

Inne i det lille røde huset bugner det av telekommunikasjonsapparater – her er alt fra kopier av Bells første telefonapparat, via de første bildetelefonene fra 1983 og til dagens trådløse teknologi. Johannessen har selv 40 år bak seg i televerket og kan sin telehistorie.

– Det flotte med å jobbe i televerket var at man kunne gjøre så mye forskjellig.

Mye kunnskap

Han jobbet på teknisk avdeling, med både montering og marked.

I datakommunikasjonens barndom jobbet han med markedsarbeid mot bedrifter og husker godt tida før bedriftene hadde egne IT-folk.

– Vi solgte modemer og utstyr, men så hadde de ikke Teknisk sjanse til å få montert alt. Så vi dro rundt å monterte selv, smiler Johannessen.

Det er enorme kunnskaper og historier samlet i bygget hvor Tromsø kringkasting holdt hus fram til 1992.

Historisk utvikling

I 1995 åpnet telemuseet i Tromsø etter å ha samlet sammen historikk og utstyr som var tatt vare på opp gjennom teletiden i Tromsø og Nord-Norge.

– Men det er mye mer enn telehistorien fra Nord, sier Johannessen, og viser til at de i utstilling og med artikler, kan formidle om telefonens og telekommunikasjonens utvikling, telleskritt for telleskritt.

Kommentarer til denne saken