Hvem har stjålet museets 400 kilo tunge kalkstein?

Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Tromsø Museum hadde to tunge og trillrunde «kalkboller». Den ene forsvant. Nå vil museet gjerne vite hvordan.

DEL

BYAVISA TROMSØ – Ja, vi vil jo gjerne vite hvor den andre «bollen» ble av.

Det sier førsteamanuensis i geologi ved Tromsø Museum, Elsebeth Thomsen.

Hun kaller dem boller, og det er snakk om en såkalt konkresjon av leire sementert med jernspat. Den trillrunde formen har utviklet seg på naturlig vis gjennom flere tusen år. Den forsvunnede steinen måler 60 cm i diameter, og veier rundt 400 kilo.

Dermed er det et bokstavelig talt tungtveiende mysterium Thomsen gjerne vil ha oppklart. Det er ikke akkurat snakk om smågrus man kan putte i lomma.

– Kanskje er det noen som har trillet avgårde med den, eller kanskje ligger den i en eller annen hage. Det kan hende at noen husker å ha hørt en historie om den, og det kan jo også tenkes at den er ødelagt. Uansett vil vi gjerne vite det dersom noen kjenner til hva som skjedde med den, sier Thomsen.

Kunstforeningen

En oppklaring av steinmysteriet krever et historisk tilbakeblikk. Museet vet nemlig ikke eksakt når steinen forsvant. Begge de to runde kalksteinene sto opprinnelig utenfor inngangen til det gamle museet – i dag Tromsø kunstforening i Muségata. De dekorative steinene inngikk den gangen i den botaniske parken utenfor museet.

Gamle fotografier viser at begge steinene i alle fall var på plass på 1920-30-tallet. Men så – på et bilde fra 1947 – er det bare én stein igjen.

– Kanskje var det noen fra besettelsesmakten med interesse for geologi som tok den, undrer Thomsen.

Under krigen ble hele den geologiske samlingen i løpet av to travle dager midlertidig evakuert fra museumsbygningen. Det er ikke kjent om steinen(e) på utsiden av bygget også ble flyttet.

Seinere ble den gjenværende steinen med til Tromsø Museums nybygg som åpnet i 1962. Her var den utstifor å skjermes fra frost og kulde.

Kan bli enorme

Det er usikkert når museet fikk steinene, men det kan ha skjedd i perioden like etter at gamlemuseet åpnet i 1894. Begge steinene stammer fra Spitsbergen der det er kjente forekomster av slike konkresjoner. Museet har også flere mindre eksemplarer, hvorav den eldste ble gitt i gave allerede i 1875.

Slike steiner kan bli virkelig enorme. Det er for eksempel funnet «boller» med diameter på tre meter i Franz Josefs land. Steinene finnes en rekke steder i verden, og enkelte steder er de berømte attraksjoner. De største som er funnet måler hele ni meter i diameter.

Elsebeth Thomsen understreker at man ikke har noe å frykte skulle man ønske å innrømme et aldri så lite «bolletyveri». Til det er nok en slik eventuell tildragelse foreldet.

– Det er heller ikke avleveringsplikt på geologiske funn. Men for oss vil det uansett være fint å få vite hvor den er, sier hun.

Historisk styrkeløft

Det skal kanskje mye til før museets store steinmysterium blir løst, og det er ikke godt å si hva som er steinens mest sannsynlige skjebne.

En gammel – men kanskje ikke helt dokumentert – tromsøhistorie tilsier at man ikke kan utelukke at noen rett og slett har båret steinen med seg.

På Prostneset står nemlig fortsatt en 371 kilo tung stein på sokkel med en plakett som forteller at steinen ble båret opp dit fra fjæra av balsfjordingen Eidis Hansen (1777-1870). Forklaringen skal være at Hansen ville sperre inngangen til en butikk der han var blitt nektet brennevin.

Artikkeltags