(Landet rundt/nettavisen.no) I helgen skrev Nettavisen om en ung student som er i økonomisk ruin etter at det i 2018 ble tatt opp mange hundre tusen kroner i forbrukslån i hennes navn. Kvinnen selv sier at hun ble lurt av en tidligere samboer som hadde tilgang til hennes BankID, og tok opp lån i hennes navn.

I denne artikkelen viser Nettavisen hvordan hennes inntekt er blitt manipulert. På kort tid har det blitt søkt lån i tre banker i hennes navn.

Fordi lånene er misligholdt, har gjelden vokst til over 900.000 kroner. Flere av lånene har gått til inkasso. Nå går Bank Norwegian etter studiepengene hennes.

– Det er ufattelig at en student uten inntekt er innvilget forbrukslån av denne størrelsen. Her har bankene åpenbart ikke gjort en kredittvurdering, sa professor Mads Andenæs.

Baserte seg på tilsendt informasjon

Nedenfor kan du se et utdrag av kredittinformasjonen som finnes på kvinnen. I 2017 hadde hun en alminnelig inntekt (fra selvangivelsen) på rett i underkant av 60.000 kroner. I 2015 og 2016 var alminnelig inntekt på under 1000 kroner.

– Personer med 60.000 kroner i inntekt får ikke lån hos oss, sier Kai-Morten Terning i Bank Norwegian til Nettavisen.

 

I denne konkrete saken har banken fått mer informasjon tilsendt i forbindelse med lånesøknaden.

– Lånet er innvilget i henhold til gjeldende retningslinjer for forbrukslån med en nedbetaling over fem år, svarer Terning etter at studenten har gitt Bank Norwegian tillatelse til å uttale seg til Nettavisen.

Strengere retningslinjer

I februar kom en ny forskrift som gjør at Finanstilsynet kan sanksjonere mot banker som bryter reglene for utlån. Bankene har frist til 15. mai å tilpasse seg de nye kravene, men Terning sier at Bank Norwegian har tilpasset seg dagens retningslinjer for tildeling av forbrukslån. Forskriften kom etter at Finanstilsynet avdekket at forbruksbankene brøt retningslinjene for utlån.

Reglene sier blant annet at:

  • Kunden skal tåle en renteøkning på 5 prosentpoeng.
  • At samlet gjeld ikke skal overskride fem ganger årslønnen.
  • At kunden skal ha mulighet til å betale ned forbrukslån på fem år.

Terning legger til at med det nye gjeldsregisteret, som skal være på plass innen 1. juni, vil bankene se hvor mye forbruksgjeld låntaker har til enhver tid. I dag må bankene stole på det som kommer fram i siste ligning, samt det lånesøker selv informerer om.

Med det nye gjeldsregisteret ville bankene ha oppdaget at det ble tatt opp store lånebeløp på kvinnen i 2018.

– Inntekt på 380.000 kroner

Terning viser til en tilsendt lønnsslipp for juni 2018 der det framkommer at kvinnen da hadde tjent 187.000 kroner brutto. Ut fra lønnsslippen har banken beregnet at hun ville ha en årsinntekt på 380.000 kroner.

– I søknaden er det oppgitt at søker er i jobb. Vi har innhentet både skattemelding og lønnsslipp, da lignet inntekt var lav. Innhentet dokumentasjon tilsier en årsinntekt på 380.000 og ingen gjeld utover studiegjeld, sier Terning.

Han sier at kvinnen fikk 300.000 kroner i lån, pluss et kredittkort med en ramme på 50.000 kroner. I tillegg har hun altså tatt opp lån i to andre banker. Fordi lånene er misligholdt, har gjelden vokst til over 900.000 kroner.

Lønnsslippen nedenfor er den Bank Norwegian fikk tilsendt i forbindelse med lånesøknaden. Den stemmer ikke overens med den lønnsslippen kvinnen har sendt Nettavisen for samme måned og samme arbeidsgiver.

 

– Det stemmer ikke

– Nei, det stemmer jo ikke, sier kvinnen overrasket når Nettavisen forteller hvilken dokumentasjon som er levert banken i forbindelse med låneopptaket.

Hun avviser også at hun hadde fast jobb. Hun fullfører i år et årsstudium og skal begynne på bachelor etter sommeren.

– I 2018 kunne jeg jobbe litt mer fordi jeg ikke hadde så mange forelesninger, sier hun.

Hun sier at hun i 2018 hadde en brutto inntekt på 135.000 kroner. I motsetning til lønnsslippen fra Bank Norwegian, viser hennes lønnsslipp fra juni 2018 at hun hadde fått utbetalt 43.692 kroner fra arbeidsgiveren der hun jobbet ved siden av studiene – ikke 186.670,33 kroner slik Bank Norwegian har fått opplyst.

 

Bank Norwegian ønsker ikke å kommentere de nye opplysningene.

Sier at samboeren spilte

Kvinnen forteller til Nettavisen at hun trodde hun og hennes tidligere samboer hadde tatt opp 50.000 – 60.000 kroner i forbrukslån, men at hun senere forsto at han satt hjemme og spilte online, og tok opp store lån i tre ulike banker.

Han skal ha hatt tilgang til hennes nettbank og har brukt den til å ta opp lån.

– Det har kommet betalingskrav i postkassen, men det var samboeren min som var hjemme og gikk i postkassa. Jeg fikk noen purringer inn på nettbanken også. Jeg spurte om han hadde betalt, og han sa «ja», forklarer hun til Nettavisen.

Kvinnen sier hun ikke var klar over den falske informasjonen som er gitt til banken. Hun sier til Nettavisen at hun forstår nå at hun er blitt svindlet av sin tidligere samboer, og at det vil bli anmeldt.

Nettavisen presiserer at den tidligere samboeren ikke er konfrontert og har fått imøtegått opplysningene gitt av kvinnen i denne saken. Hun ønsker ikke å oppgi navnet hans til Nettavisen, men ønsker tid til å tenke på hva hun skal gjøre.

– Uansvarlig

Jurist Gordon Spangelid hjelper nå kvinnen med de økonomiske problemene. Han mener at bankene, svindel eller ikke svindel, ikke burde gitt henne lån.

– Det er direkte uansvarlig å gi noen lån basert på én enkelt lønnsslipp, sett i lys av at hun ikke har hatt noen nevneverdig inntekt tidligere år, sier jurist Gordon Spangelid som nå forsøker å hjelpe kvinnen med de økonomiske problemene.

– Vi snakker altså om et lån med 20 prosent rente. Rentebelastningen for lånene fra Bank Norwegian (350.000 kroner) er lik et boliglån på over tre millioner kroner, poengterer han.

– Når man i tillegg vet at folk blir svindlet på denne måten, så er det enda verre, legger han til.

– Forventer grundig kredittvurdering

Finanstilsynet har lest artikkelen til Nettavisen og ønsker ikke å kommentere denne saken konkret, men Ann Viljugrein, direktør for bank- og forsikringstilsyn sier:

– Finanstilsynet forventer at bankene foretar grundige kredittvurderinger og kontrollerer informasjonen som oppgis i lånesøknadene. Med samtykkebasert elektronisk innhenting av ligningsdata forbedres muligheten for å innhente slik dokumentasjon. De fleste bankene har nå mulighet til å innhente elektronisk selvangivelse og informasjon om månedsinntekt forutsatt at søker samtykker.