Terningkast 4: Spennende, men altfor liten smaksprøve

Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Vår anmelder mener at Mara & The Inner Strangeness er et spennende og uforutsigbart nordnorsk band. SI DIN MENING: Enig med vår anmelder?

DEL

Vær hjemme selv om du er borte. Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Konsert: Mara & The Inner Strangeness, Little Henrik 19.07, 20.55

Mara & The Inner Strangeness frontes av kunstneren Marita Isolbel Solberg, og er vel noe av det mest spennende og uforutsigbare nordnorske bandet jeg har hørt på lenge. Besetningen i bandet varierer etter det jeg har skjønt, og på Little Henrik fredag var de sju musikere på scenen på en bitteliten scene som føles trang med bare tre-fire musikere på den.

Men til tross for særdeles liten boltreplass og at noen av musikerne nesten sto oppå hverandre så gjennomførte de det altfor korte settet sitt på en imponerende måte.

Musikken bandet presenterer er ikke lett å plassere i noe musikalsk landskap, men vi befinner oss i en melodiøs og eksperimentell form for rock der det er tydelig at inspirasjonskildene er mange. Låtene er ofte lange og komplekse og inneholder mange lag og kombinasjoner av uttrykk som ved førsteinntrykk tilsynelatende ikke passer sammen, men som faktisk etter hvert viser seg å gjøre akkurat det.

Det er krevende og utfordrende å komme inn i Maras musikalske univers, men når man finner ut av det er det utrolig mye spennende å finne her, selv om det nok er noen elementer jeg ikke er fullt så begeistret for. Men bevares, når man blander såpass mange ulike musikalske og visuelle ingredienser vil det kanskje ikke være alt som fungerer like godt for alle. Men dette er vel noe av det som gjør bandet spennende.

Uansett forløp konserten nærmest prikkfritt selv om det så ufattelig trangt ut på scenen, og Mara og bandet formidlet en spilleglede som skapte begeistring i publikum. Mot slutten ble en gigantisk rød ballong kastet ut i publikum og fikk folk i aktivitet, der mange bidro med å hindre ballongen fra å treffe bakken. Men så var det plutselig over.

Så til tross for en hyggelig og veldig interessant konsertopplevelse sto jeg igjen med et inntrykk av at dette ville bli enda bedre for både band og publikum innendørs med en scene med bedre plass og ikke minst mye lengre spilletid. For tretti minutter ble for meg i korteste laget og rakk ikke å bli så mye mer enn en smaksprøve på det spennende musikalske og kunstneriske universet Mara & The Inner Strangeness befinner seg i. Jeg vil ha mer.

Artikkeltags