Hvordan få fred i bibliotek-krigen? - La oss lage svarte og hvite gamle babyer

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

I lange tider har det vært en slags opplest og vedtatt sannhet at det er Bragerevyen som er storebror i byen når det kommer til revy i den videregående skolen. Det spørs om ikke Tindtrollrevyen 2015 har noe den ønsker å si med tanke på det når Esterprisen 2015 går av stabelen.

For til tross for at den første akten preges av noen av de samme voksesmertene som Bragerevyen 2015 slet med i løpet av sine 45 første minutter, er dette en knakende god revy.

Men nok om Bragerevyen. Dette var og er virkelig Tindtrolls dag.

Det åpner friskt, og åpningsstykket "Live at Tindtroll" skal vise seg å være en indikasjon på all moroa som ligger i vente.

Første tekststykke er "I grenseland", og solbærtoddy og unge jenter framsettes som ypperlige - dog herlig kontroversielle - ideer på hvordan vi kunne håndtert en tenkt russisk invasjon.

Derfra går det slag i slag med trailer-trailere, Unn-kutt og streiken i Norwegian. Innholdsmessig holder rett som det er den første akten det som ble lovet på forhånd: Det svinger mellom det lokale, nasjonale, internasjonale og det helsprøe.

Om man skal forsøke å sette fingeren på hva som ikke fungerer i løpet av den første drøye halvtimen - og vi snakker egentlig mer eller mindre eksakt om 23 minutter, noe som kan sies å være noe kort for en første revyakt - må det være at stykkene rent dramaturgisk forvikler seg inn i å bygge opp til sluttpoenger som ikke sitter godt nok til å rettferdiggjøre ventingen.

Nuvel.

Den andre akten åpner med fantastiske "Lindbæk in blæk", som harsellerer med Pharrell Williams' og Robin Thickes begredelige plagiat-dom. Det var nemlig ikke Marvin Gaye som egentlig sto bak "Got to Give It Up" - det var Rune Lindbæk.

Deretter får vi servert den ene perlen etter den andre. Gjennom "TorDrive" forstår vi endelig bakgrunnen for trafikkaoset i Giæverbukta, Nobel bagatell gir en pekepinn på hvorfor Thorbjørn Jagland måtte si takk og farvel, mens "Søte, søte kandidaten" harsellerer med Høyres valg av ordførerkandidat.

Det hele topper seg med et fantastisk sammensurium av et stykke. Det handler om konflikten ved Tromsø Bibliotek, og Tindtrollrevyen har også her løsningen: La de svarte besøkende lage barn med de gamle hvite FRP-erne, og kast ut gulingene.

Det er så på kanten som god humor må være. Jeg ler meg skakk!

En ærlig anmeldelse kan ikke gå hen uten å gi et anerkjennende nikk til det flotte bandet, som leverer stødig og godt gjennom hele showet, og attpåtil bidrar med en svært vellaget pause-låt.

Terningkast? Det er bare en hårsbredd som holder meg unna sekseren.

5+.

PS: Få med deg bildeserien fra premiereforestillingen til høyre for anmeldelsen.

Artikkeltags