Vakker sjølbiografisk roman fra Wassmo

UTE MED NY BOK: Herbjørg Wassmo - "Disse Øyeblikk" (Gyldendal 2013)

UTE MED NY BOK: Herbjørg Wassmo - "Disse Øyeblikk" (Gyldendal 2013) Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Herbjørg Wassmos nye bok imponerer vår anmelder.

DEL

«Du skal skrive ditt liv» har vært et litterært konsept fra siste del av 1800-tallet til våre dagers sjølbiografiske fiksjonsromaner. I de siste årene er denne blandingssjangeren blitt vanlig igjen, og vi har hatt en debatt om forholdet til dokumentarlitteratur og det etiske og spekulative i denne litteraturen.

Herbjørg Wassmo hever seg over denne diskusjonen i romanen «Disse øyeblikk», som er erklært sjølbiografisk. Det er en vakker jeg-roman, der forfatteren søker å gjenskape vesentlige øyeblikk i sitt liv. Språktonen minner mye om språket i Tora-bøkene. Det er lyrisk og rikt på bilder, fullt av antydninger og mye underforstått. Forfatteren søker gjennom språket å forstå sitt eget liv, og leseren inviteres med i denne utforskinga. Her er ingen bastante forklaringer og enkle årsakssammenhenger, men et åpent og ærlig språk – som leseren fascineres av, dras inn i, og henter allmennmenneskelig visdom ut av.

Herbjørg Wassmo er her tydelig på at Tora- skikkelsen i «Huset med den blinde glassveranda» langt på vei er hennes egen historie. Farens overgrep var et grunnleggende svik, som ødela både sjøltilliten og troen på kjærligheten. Romanen forteller om en oppvekst og ungdom der hun måtte kjempe for drømmene sine og stå på for å bli lærer, for å bli forfatter.

Det er spennende å lese hvordan Tora-skikkelsen og arbeidet med den første boka og det å gjøre «farligheten» litterær, bidro til at Herbjørg distanserte og frigjorde seg fra faren. Men først nå, etter at han er død, kan hun dokumentere forholdet.

Det er ingen sammenhengende historie, der bakgrunn, hendelser og konsekvenser henger kronologisk og logisk sammen. Hun forteller livet sitt i øyeblikksbilder; det virker som hun prøver å forstå seg selv – og samtidig lar oss få møte henne, så nakent og ærlig som mulig.

Det er forståelig når man er 15 år, har opplevd overgrep og er livredd for ikke å være som de andre – å bli gravid og mor, uten å ville det. Hun måtte slutte på realskolen, men klarer eksamen som privatist – og fortsetter og tar også lærerutdanning.

Romanen er personlig, men ikke privat. Den språklige varsomheten gjør at innholdet i romanen ikke er påtrengende, men bidrar til å allmenngjøre hvordan en vanskelig oppvekst kan hindre utvikling og lett fører i nye uføre – hvis man ikke er sterk og kjemper.

Styrken blir også en utfordring i ei tid der kvinner i jobb blei en trussel for heimeværende kvinner. En komitragisk slåssing mellom to kvinner på fest ender i tårevåt forsoning. Og lærer-Herbjørg bruker erkjennelsen til en fin engelsktime der tøffe ungdomsskoleelever får snakke om egne svakheter – på norsk. Et gyllent øyeblikk med ei dyktig lærer.

Romanen er kompleks. Forfatterdrømmene utkrystalliserer seg i tenkte scener og dialoger med forfattere som har preget henne, med Knut Hamsun og Simone de Beauvoir – og med romanfigurer som Dostojevskijs Raskolnikov. Nesten som litt fantasy-sjanger i romanen.

Selv om Herbjørg Wassmo har opplevd mange utfordringer underveis, bevarer hun en sympatisk og vennlig forfatterholdning. Bortsett fra faren anklager hun ingen; hun forstår mora, dømmer ikke sin tidligere hyggelige lærermann og virker forelsket i sitt nåværende liv. Romanen er på mange måter innadvendt, fordi hun er mest opptatt av sin egen utvikling; hvem hun var og hvordan hun ble den hun er i dag.

Det er en vakker sjølbiografisk roman, som jeg tror alle vil ha glede av å lese.

Det er ingen sammenhengende historie, der bakgrunn, hendelser og konsekvenser henger kronologisk og logisk sammen. Hun forteller livet sitt i øyeblikksbilder; det virker som hun prøver å forstå seg selv – og samtidig lar oss få møte henne, så nakent og ærlig som mulig.

Artikkeltags