Ujevne noveller

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Ida Zachariassen Sagberg holder på med forfatterstudiet i Tromsø og debuterer med denne novellesamlinga.

DEL

De fleste novellene er korte, og handler om vanskelige forhold mellom mennesker. Det er menn som er ynkelige, sjalu og voldelige, kvinner som er engstelige og jenter som er ensomme og mobbes.

De fleste novellene fortelles i første person, men synsvinkelen skifter. I noen noveller er jeg-personen en mann, i andre og de fleste er det kvinner og jenters opplevelser Sagberg skriver om.

Grunntonen i novellesamlinga går i moll og forfatterholdninga virker pessimistisk. For eksempel i «Alt er så bra» sier mannen at kjæresten har hengepupper, når han egentlig ville fortelle hvor vakker hun er. Her er flere noveller om menn som ikke tåler at kvinna har hatt andre menn, de er sjalu på fortida hennes og hevner seg på kvinna. Det er menn som vil eie kvinna og krever at hun skal være urørt. I novellene blir dette forklaringa på kvinnemishandling.

Kvinnene blir også fremstilt som svake personer. De er engstelige for brann, for å hoppe fra stupebrett og for å fly. De «lager ingen merker», som ei novelle heter, og selv om de kjenner på hevnlyst, forsvinner de lydløst når de omsider våger å bryte opp fra et voldelig forhold.

Visst er her vendepunkt og åpne slutter som peker ut av elendigheta. Men jeg synes nok hovedbudskapet er dystert, og levner lite håp for kommunikasjon og godt samliv.

Den litterære kvaliteten på novellene varierer. Jeg synes tittelnovellen, «Han sa han skulle komme» og «Aurora Juliussen (eller: det er ingenting galt med meg)» er de beste novellene. I alle de tre novellene behersker forfatteren antydningskunsten som skaper spenning og forventning om hva novellen egentlig handler om. De to første er korte, men har tydelige vendepunkt – som lar oss ane, gjette og forstå mye mer om livet som skildres. Det samme gjelder den siste novellen som er lengre og mer kompleks.

Et par kjærlighetsnoveller er banale og skjemmer samlinga. Det gjelder både «Hull i himmelen» og «Forkjørsrett», som virker konstruerte og lite overbevisende.

Jeg synes det er interessant at Ida Zachariassen Sagberg bevisst skifter synsvinkel, for å utforske hvordan ulike mennesker opplever og takler livet. Den språklige framstillingen er ikke kjønnsspesifikk. Men hun har et enkelt og moderne språk, som kler innholdet i novellene.

Hun bruker vendepunkt som avslutning på de fleste novellene, og det åpner jo for muligheter og et anna liv. Men avslutningen blir ofte bare en åpen påstand, og den virker ikke særlig overbevisende.

De beste novellene er gode, hun tar opp viktige forhold som hun utforsker fra ulike synsvinkler og hun skriver bra. Ida Zachariassen Sagberg blir en interessant novellist å følge videre.

I

Artikkeltags