Terningkast 3: Uferdig debut

Foto:

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

Vesterålingen Mikkel Bugge debuterer med denne novellesamlinga.

DEL

Den inneholder åtte tekster av ulik lengde, den lengste «Ruin» på nesten 60 sider – mer enn en tredjedel av hele boka. Titlene illustrerer grunntonen i tekstene; både «Virus», «Nag» og «Dødt kjøtt» understreker den dystre og pessimistiske stemningen i tekstene. De gir samtidig mening til tittelen på boka.

Yttersider handler om mennesker som på en eller annen måte befinner seg på utsida eller i ytterkantene av samfunnet. Enten det er babyen som registrerer at han er uønsket, kvinna som organiserer sønnens liv – mens hun har en monolog med barnefaren om hans mange kvinner, ellers jenta som slår seg sammen med einstøingen i utkanten av samfunnet. Den lange teksten, der også referatet på bokpermens bakside er hentet fra, handler om mangel på kontakt og omtanke mellom mennesker, og hvordan hjelperen bokstavelig talt sliter armene av seg.

Bugge følger ikke vanlig novellesjanger, der vi forventer konsentrasjon i handling og ei uventa vending – ei øyeblikkshending som ofte kaster perspektiv over større deler av menneskelivet. Et par av tekstene har en åpen slutt – med antydning om endring. Andre tekster inneholder en sammenstilling av hendelser, gjerne med presis tidsangivelse, som virker tilfeldig og formålsløs, for eks. «Stå stille». Forfatteren tar ofte på seg hovedpersonens identitet og bruker teksten til å lange refleksjoner. «Ruin» er en slik tekst, og den blir en blanding av novelle og essay. Kanskje et ambisiøst forsøk på å få sagt mest mulig, men teksten blir for lang og omstendelig; Bugge klarer ikke å stramme inn, dramatisere og engasjere. Selv om forfatterstemmen er tydelig til stede i teksten, er det vanskelig å få tak i hva han ønsker å si. Mennesker som lever på yttersidene, har det vanskelig og gjør mye rart – og slik er det. Hadde jeg vært forlagsmenneske, hadde jeg nok bedt Mikkel Bugge arbeide mer med tekstene før debuten.

Artikkeltags