Terningkast 6: Stor novellekunst

Av
Artikkelen er over 13 år gammel

ODD KLIPPENVÅG Novellesamling, 173 sider Cappelen Forlag 2003

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

Et spørsmål om trøst består ikke av noveller slik vi tradisjonelt tenker på dem med vendepunkt og avslutning, men inngår derimot i den novellevarianten vi kjenner igjen fra novellister som Laila Stien og Raymond Carver, hvor hovedfokuset er flytta fra dette formelle grepet til stemninga i teksten. Det er med andre ord relasjoner mellom og konflikter i mennesker som står i sentrum.

Vi møter Terje som sliter med ekteskapelige problemer, Ingrid i ujevnt samspill med venninna si, Mathias` ensomme tilværelse, den homofile Jan som vikler seg inn i trekantforhold, Camillas redsel etter brystkreftoperasjonen og den handikappede Simon som er et offer for sine egne og andres lyster. De er seks hovedpersoner i seks noveller, og leseren får et realistisk innblikk i deres liv. Dette er for så vidt ikke noe nytt, men Klippenvågs språk inviterer leseren inn i problemer som vi kjenner igjen så altfor godt.

Gjennom beskrivelser av overflatefenomener som konkrete hendelser, direkte gjengivelser av dialoger og karakterenes tanker, framtrer hovedpersonenes indre liv. De er svært forskjellige. Likheten derimot, er hovedpersonenes lengsel etter å bli sett og frykt for å bli avslørt. Dette er også et gjennomgående tema i alle novellene og det mest interessante ved tekstene. Det nøkterne språket på overflata står i sterk kontrast til konfrontasjonene personene opplever. Klippenvåg klarer dermed på mesterlig vis å beskrive eksistensielle forhold man som voksen må ta stilling til. Utfallet for de fleste av karakterene er ubehagelige og pinlige hendelser som ikke bare blottlegger dem mer enn leseren ønsker, men som også lar problemene forbli uforløste. Forfatteren pirker med andre ord borti utsattheten, vår evne til å utsette endringer som beveger oss ut i et landskap vi ikke har kontroll over.

I tillegg til dette er novellesamlinga meget velkomponert. Den kan leses på flere måter, enten som seks selvstendige noveller, som en helhet, eller som to minitrilogier hvor den ene avspeiler den andre. Uansett, hovedpersonen i den første novella står i relasjon til hovedpersonen i den neste, enten som slektning, venn eller arbeidskollega, men det er først i neste novelle at leseren får vite navnet på hovedpersonen i den forutgående. På denne måten forskyves fortellerposisjonen fra novelle til novelle, og idet leseren oppdager dette pirres man til å lese videre. Men det er ikke bare leserens nysgjerrighet som lar en rive med. Ved å gi fortellerstemmen til flere personer som tolker seg sjøl og andre, får karakterene psykologisk dybde og situasjonene enda mer troverdighet. Og spenninga opprettholdes ved at leseren veit at personene skjuler ting overfor hverandre – både lengsel og frykt.

Ei innvending kunne være at novellesamlinga brytes unødvendig ved å endre fra førstepersonsforteller i de tre første novellene til tredjepersonsforteller i de tre siste. Men tvert imot, karakterene er likevel troverdige. Forfatteren viser dermed bare nok en kvalitet; at han glatt behersker å sjonglere med ulike fortellerteknikker og flere tidsplan.

Dette er med andre ord ei helstøpt novellesamling. Klippenvågs stilsikkerhet og evne til å formidle «vanlige» mennesker gjør han til en stor novellekunstner!

Klippenvåg har tidligere gitt ut åtte romaner og tre novellesamlinger siden han debuterte med romanen Nattbilde i 1978. Hans forfatterskap fortjener langt mer oppmerksomhet enn det hittil har fått.

Ei helstøpt novellesamling.

Artikkeltags