Sterk debut

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

En roman mange vil glede seg over.

DEL

I intervjuet i Nordlys fortalte Solstad-Nøis at hun fant tittelen da hun opplevde sin første nedtur på forfatterstudiet. Men denne romanen er ingen nedtur. Det er en sterk debut.

Roman handler om nære familierelasjoner. Eva kommer hjem på besøk for første gang etter farens begravelse. Søsteren Grete kommer også hjem med mann og to unger.

Eva, som var nært knyttet til faren, opplever at de andre er mest opptatt av sine egne aktiviteter og sitt eget liv. Mora har allerede fått en ny venn, og livet går videre. Grete husker blomster når hun kommer på besøk, og er på alle vis en vellykket datter.

Det er en jeg-roman og Eva er hovedpersonen. Hun kommer hjem for å dele savnet etter faren med de andre, og snakke om hvordan de egentlig har det – med seg selv og med hverandre. Hun truer den tilsynelatende idyllen og avvises av de andre. Men 5 årige Ulvar liker tanta som er direkte og lekende, og ikke bare skal oppdra han – slik mamma og bestemor gjør.

Eva finner noen bilder som faren hadde tatt av kvinnen han elsket, naken og ekte, men helt forskjellig fra det bildet mora ønsker å gi av seg selv.. Hun ønsker å vise bildene til mora, men Grete fraråder det – hun synes de er smakløse. Bildene blir likevel viktige i romanen; de driver handlingen framover og skaper til slutt et vendepunkt som endrer forholdet mellom mora og døtrene.

Romanen handler om familieforhold som mange vil kjenne seg igjen i. Også i familien er vi enkeltindivider, der noen likner hverandre mer og forstår hverandre bedre enn de andre. Vi kommuniserer godt eller dårlig. Men vi ønsker å bli forstått og elsket av våre nærmeste. Selv om vi prøver å innfri forventninger, ønsker vi aller mest å bli verdsatt – slik vi er.

Ingvild Solstad-Nøis skriver sterkt og overbevisende om det sosial spillet som foregår i familien.. Hun bruker mye scenisk framstilling; de tre kvinnene handler og reagerer på måter som avslører hvor hjelpeløse de egentlig er i forhold til hverandre. Forfatteren driver ikke med forklaringer og fortolkninger, hun fremstiller personer som henvender seg direkte til oss – og får oss til å reflektere over hvor vanskelig familieforhold kan være.

Synsvinkelen ligger hos Eva, og hun blir forfatterens talerør. For eksempel når hun tenker: ”Barndomshjem. Som om alle ting står og skjelver. Redningsvestene som du har vokst ut av, som henger på kroker ute i boden, påminnelser om hvor viktig det var at du holdt deg i live. Alle andre erfaringer svinner når jeg går over dørstokken, det er bare dette som gjelder: Formen jeg er støpt i, er altfor liten størrelse. En altfor stor størrelse.”

Solstad –Nøis skriver enkelt og konkret. Hun har presise observasjoner og formuleringer, slik at vi ofte tenker : slik er det, det var godt sagt. Det er en roman som mange vil glede seg over, og andre vil ha godt av å lese. Den anbefales.

Artikkeltags