Skurrende terrorist

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Holder ikke helt til mål.

DEL

Årets barnebok av Endre Lund Eriksen, mannen bak de populære bøkene om Pitbull-Terje, holder ikke helt til mål. Dessverre.

Lund Eriksen har fått mye fortjent heder for sine bøker – en solid innsats for barnelitteraturen. Når debatten går i disse dager om hva som er passende lesning for barn, er det godt å vite at bøkene hans behandler viktige og vanskelige tema med både vidd og kløkt.

I En terrorist i senga er det fordommer mot innvandrere og asylsøkere som skal til pers. Hovedpersonen er venneløse Adrian. Da han endelig finner en venn – bokstavelig talt, i skogen – er heller ikke det uproblematisk. Ali er nemlig en fremmedkulturell gutt med hukommelsestap som Adrian forgjeves prøver å holde skjult i køyesenga si. Ikke nok med at Ali blir populær hos Adrians til da fremmedfientlige oldefar og klassekameratene han uten hell har forsøkt å bli venner med. Mye tyder på at Ali også er terrorist med planer om å sprenge den militære flybasen like ved.

Dette er en artig historie det er lett å la seg rive med av. Adrian er slett ikke ulik Jim fra serien om Pitbull-Terje. Kanskje for lik, og her begynner det å skurre. Som i de bøkene er Adrian et uvanlig barnslig barn for alderen. Greit at han skal være upopulær og vel må skille seg ut på en eller annen måte, men han blir altså vel naiv.

De forskjellige vendingene i intrigen sliter også med troverdigheten på flere steder. Det skurrer spesielt når en ser oldefars nevnte omfavnelse og etter hvert forsvar av en innvandrer han tidligere var mer enn litt skeptisk til. Denne plutselige endringa forblir en gåte.

Det største problemet er imidlertid løsninga på selve hovedgåta i boka: mysteriet om Alis plutselige inntreden i Adrians liv. Den er riktignok sabla godt tenkt. Jeg skjønner godt hvorfor Lund Eriksen har gjort dette valget – Alis opprinnelse gir et nytt og spennende perspektiv på ei problemstilling som fort kunne blitt ganske slapp. Innvandrere er ikke akkurat noe nytt i Norge. Problemet er bare at løsninga ikke fungerer. Det er utførelsen som svikter. Uten å røpe for mye: løsninga fordrer en ikke-realistisk sjanger, eller i det minste mer elegante frempek mot løsninga tidligere i romanen. Her kommer den derimot brasende inn i et realistisk fiksjonsunivers så brått at leseren blir like fort sparka ut. Resultatet er at kun de mest naive i lesergruppa vil følge med uten å stoppe opp og si «dette kjøper jeg ikke!»

En terrorist i senga er ei bok jeg ønsket å like. Tematikken er sympatisk og grunnideen spennende. Dessverre er det så mye så skurrer i utførelsen at den gode ideen blir borte i støyen.

Artikkeltags