Samfunnsengasjerende fra Takelv

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Artig, levende og dypt alvorlig.

DEL

Denne romanen har Ingeborg Arvola lagt til Takelvdal i indre Troms. Hun har dedisert romanen til sin mann Vidar, som vokste opp i Takelvdal. Selv om menneskene, familiene og gårdene er oppdiktet, gir hun varme og vakre portretter av den eldre generasjonen i bygda, mens de yngre takler dagens utfordringer på ulike vis.

Kine og Konrad er i utgangspunktet velutdanna økonomer med gode stillinger i Oslo. Sammen har de seksåringen Iver som er et engstelig barn. Vi møter dem på vei nordover, etter at Konrad har mistet jobben pga. underslag. Uten at Kine har visst det, har han satset på pengespill, blitt avhengig og begått underslag for dekke spillegjeld. De selger alt de eier for å dekke gjeld og underslag, og drar til Kine’s foreldre i Takelvdal.

Her skildrer Arvola et bygdesamfunn i radikal og litt absurd endring. Sauene sendes til slakteriet og bøndene gir opp gardsdrifta. I stedet har bygda fått en privat skjønnhetsklinikk, Northern Beauties , med egen landingsplass for helikopter, overbygd natursti og en utstoppet lama i velkomsthallen. Klienter flys inn fra inn- og utland for alskens skjønnhetsoperasjoner.

I det lille bygdesamfunnet utspiller Arvola et skjørt fellesskap mellom tre generasjoner. Besteforeldre som tar godt vare på engstelige Iver og hesteglade Eline, og godtar Konrad. Kines venninne Merethe bor fremdeles i bygda. Hun er skilt, permittert fra jobben og har to døtre som hun har døpt Krystle og Alexis. Alexis er i Oslo og deltar i Top Modell Norge på TV, og Krystle som bor heime, sliter med bulemi, selvskading og går til terapi.

Det er en ungdomskjæreste av Kine som har bygd opp skjønnhetsklinikken. Junior vil skape skjønnhet, mener det er viktig. Han ble ekspert på å dissekere grisehjerter i anatomitimene mens han studerte. Junior ” har større erfaring med grisehjerter enn menneskehjerter”, lar forfatteren han ironisk innrømme. Han er heller ikke særlig dyktig med kvinnehjerter. Tittelen Grisehjerter fanger inn ulike aspekter i romanen.

Personskildringene er gode. Besteforeldregenerasjonen er gode og sterke mennesker, med idealer, meninger og temperament. Vi får også forståelse og sympati for de yngre. Konflikten mellom Kine og Konrad, som driver handlingen fram, er kompleks og overbevisende.

Ingeborg Arvola utvikler personene gjennom handlinger, hendelser og reaksjoner. Gjennom personene og hendelsesforløpet lar hun folket i Takelv kjempe for ei mer bærekraftig utvikling, samtidig som nymotens idealer om skjønnhet, penger og spill virker ødeleggende på både personer og samliv. Lille Iver uttrykker engstelse for framtida, og bli samtidig viktig – fordi hans ubetenksomme handling snur utviklinga.

Romanen er lett og engasjerende skrevet. Humoren er aldri langt unna, enten det er galgenhumor eller ironi. Det er et ganske stort persongalleri, og forfatteren skifter lekende lett synsvinkel, følger opp personene som samhandler, tenker og reagerer. Framstillingen er dramatisert og levende, og språkføringa er muntlig. Her er få floskler, bare i slutten misser hun med noen unødvendig høytidelige avrundinger. For eksempel nå hun avslutter et mislykket forhold: ”Tilbake sto to sorgfylte fotavtrykk i størrelse 38, i en mer enn middels fuktig sommer på 70 grader nord.”

Den nye romanen til Ingeborg Arvola anbefales. Den er artig, levende og dypt alvorlig.

Artikkeltags