Forstavelsen «trans-» kommer som kjent fra latin, og kan bety både «over», «forbi» og «på den andre siden». Trans beskriver en bevegelse ut av, bortenfor eller forbi ordet det står knyttet til. Transmann – ikke mann, bortenfor mann, mer enn mann. Komplisert. Og vakkert. «Dette er det vakraste: Vi opphevar kvarandre / Dei ukjønna kroppane våre / inni kvarandre sine kjønn / Vi flyt saman / kvinnemann / mannekvinne».
Frikar er Tarald Steins andre diktsamling. I den en første samlinga, Framandkar (2008), tematiserer hin hvordan det er å være transkjønnet gjennom lyrikken.
Denne samlinga er en videreføring av denne problemstillingen. Stein bruker åpent sine egne erfaringer og egen biografi i tekstene, noe som gjør de språklige bildene levende og nære.
Samlingen er sanselig og erotisk, den er sensuell og konkret. «Du seier du likar denne kroppen / full av endring / erindring / Grip brysta / dei er her ikkje for alltid / Du stryk meg over brystkassa / kjenner håra vekse». Frikar handler om kropp, om kjønn, om klassifisering, skjemaer, katalogisering, om tilhørighet og identitet. Men mest av alt handler den om aksept og kjærlighet. Kjønnskategoriene beveges, både gjennom Stein som levende menneske, og gjennom diktenes lyriske jeg. Hin lar seg ikke plassere i tradisjonelle sosiale kategorier, og er med på å utvikle og forandre måten vi tenker om kjønn, seksualitet, frihet og identitet på, gjennom sitt liv og sine tekster.
Med Framandkar og Frikar har Stein lagt anslaget til det som har potensial til å bli et spennende forfatterskap, både lyrisk og litteraturhistorisk.
Stein gir stemme og rydder rom for erfaringer som faller utenfor den binære mann/kvinne-tekningen. Kombinasjonen av Steins erfaringer, hins evne til å identifisere ørsmå bevegelser både i og utenfor seg selv, og hins poetiske erfaringshorisont, gjør Stein til en forfatter som er med på å utvide og vri vår måte å tenke kjønn og identitet på – både i og utenfor litteraturen.