Oppvekst i læstadianermiljø

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Odd Sivertsen er lektor og billedkunstner. Nå debuterer han som forfatter.

DEL

Romanen Med havet i hånden handler som Hans, som vokser opp i Lyngen på 50-tallet. Sivertsen beskriver livet i ei læstadianerbygd. Predikantene taler om synd og skam, og de gudfryktige læstadianerne fornekter sitt opphav og distanserer seg fra samene.

Hvordan var det å vokse opp i ei slik bygd for 50 år siden? Hans deltar sammen med mora når læstadianerpredikanter besøker bygda; han møter jevnaldrende på stevner i Skibotn – og han tuktes når presten formaner kirkelyden. Han opplever konflikten mellom farens sosialisme og morens læstadianisme, og han skjemmes over sine samiske røtter og over broren – som sannsynligvis er på en psykiatrisk institusjon. Dans er synd, og gryende erotiske følelser er vanskelige å takle. Familien er fattig, men Hans er arbeidsom – og kommer seg i alle fall på folkehøgskole.

«Han føler at han står der med sine tomme hender. Lik dem. Men han kjenner at han har krefter til å fylle hele havet i hånden sin. Havet, som for ham var en trøst, men som for hans mor var en redsel. – Du må ta skolegang! Morens ord.» Slik forklares tittelen og slik slutter romanen.

Det er litt vanskelig å tro på oppbruddet til Hans, siden han verken gjør opprør eller tar avstand fra skinnhelligheten i bygda. Forfatteren knytter Hans nært til mora, som blir den positive normen i romanen. Jeg er usikker på hva Odd Sivertsen ønsker å si med boka. Han skildrer et samfunn som er både lukket og fordømmende; men han er ikke egentlig kritisk.

Skildringen av Hans og hans opplevelser er det beste i boka. Alle tankene han gjør seg, framstilles nært og opplevd. Dette er nok en oppvekstroman bygd på forfatterens egne erfaringer, og derfor virker den ekte.

Sivertsen bruker dialekt i dialogen, men skriver ellers konservativt bokmål: «Moren sitter bøyd og strikker. Votter, lester og en og annen ullgenser. Men fingrene svikter, våte, iskalde fiskegarn har ledet kulden rett inn i blodet.»

Romanen gir ingen ny innsikt i det læstadianske bygdesamfunnet i Nord-Troms på 50-tallet. Men mange vil kjenne seg igjen og ha glede av det.

Artikkeltags