Oppdelte historier

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

”En roman i tre deler”.

DEL

Slik introduserer Gabrielsen årets roman. Spørsmålet er om hun klarer å få de tre delene til å henge sammen, slik at det blir en helhet av det komplekse.

Forfatteren introduserer jeg-personen før hun begynner på de tre delene; gir oss en liten situasjonsrapport – hvordan han har det etter første del og før siste del starter. Hovedpersonen er blitt skadedyrkontrollør, etter at faren ble kvalt av et vepsestikk i halsen da han var 7 år.

Første del starter med at han etter en turbulent ungdom jobber i et skadedyrfirma. Han mister jobben fordi han ikke klarer å drepe dyr, og han lykkes heller ikke med enmannsfirmaet han etablerer. Forholdet til kone og stedatter blir dårlig, og ender med skilsmisse.

Handlingen i 2.del er lagt til et kloster i São Paulo i 1779, der ei novise forteller om hva som egentlig skjer bak de hvite murene. Denne historien er laget på bakgrunn av et historisk funn. I 2008, under en jakt på termitter i et gammelt gravkapell i klosteret, ble skjelettene av to kvinner funnet i en murvegg .

I siste del kobler Gøhril Gabrielsen de to historiene, slik at romanens hovedperson blir skadedyrbekjemper i São Paulo.

Hovedpersonens fortelling om sitt eget liv er det viktigste i romanen, fortellerstemmen ligger nært hans indre monologer. Det er et ensomt menneske vi møter, som tumler mye med tanker om sin egen eksistens mellom universet og jordas skadedyr. Han kommuniserer ikke med noen, og verken menneskene eller miljøet rundt han får stor plass i boka. Etter hvert bli han mer og mer lik skadedyra?

Kanskje er fortellinga om novisa i klosteret et forsøk på en parallell. Hun er også ensom, men klarsynt og opptatt av menneskelige skadedyr og maktmisbruk i klosteret. Gabrielsen bruker denne delen først og fremst som bakgrunn for del tre, som avslutter fortellingen om hovedpersonen.

Historien i klosteret har ingenting med hovedpersonen å gjøre, og forfatteren har ikke klarte å skape en helhet av de tre delene . Imidlertid er denne delen best knyttet til det dokumentariske, den er velskrevet og kunne godt utvides til en hel roman.

Tittelen ”Skadedyr” er nok ment som et samlende symbol. ” Et lite insekt kan ikke bare felle en fars stor kropp, men også en hel familie”. Forfatteren viser hvordan viser hvordan hovedpersonen utvikler seg til et skadedyr i egen familie, og hvordan religiøse ledere på 1700-tallet oppførte seg som skadedyr. Men jeg klarer ikke å lese en utvidet mening eller et budskap ut av romanen.

Gøhril Gabrielsen tar med bildet av skjelettene og dokumentasjonen fra São Paulo i etterordet, og konkluderer : ” Det meste annet er fri fantasi. Jeg fant bildet, og slik ble denne historien til.” Jeg synes ikke hun har lykkes.

Gøhril Gabrielsen som er oppvokst i Finnmark og bor på Nesodden, debutert i 2006 med ”Unevnelige hendelser”, en fascinerende historie fra Finnmark, som også fikk Aschehougs debutantpris .

Artikkeltags