Terningkast 6: Nyskapende fotnote-roman

Av
Artikkelen er over 13 år gammel

Dag Solstad fikk Brageprisen for denne romanen, som er «summen av alle fotnotene til den opprinnelige romanen, som er usynlig fordi forfatteren vegrer seg for å gå inn i den».

DEL

Romanen inneholder 99 fotnoter, noen svært lange – andre korte, ofte inndelt i A, B, C, D osv. Fotnotene handler om Armand V., slik forfatteren beskriver hans liv og reflekterer over hans adferd, vurderinger, valg og konsekvenser.

Er han den vellykkede ambassadøren, som i 60årsalderen ser tilbake på sitt liv som diplomat – der han tilsynelatende taklet alle rollene og innfridde alle forventningene? Eller tapte han egen identitet og fornektet han egne verdier underveis? Hva med forholdet til barndomsvennen, kvinnene i hans liv og sønnen? Er tittelnavnet tilfeldig valgt, eller henspiller det på «arm mann= stakkars/fattig mann» og at han ikke er den eneste, men nr. 5 av flere.

Armand er en spiller som bevisst perfeksjonerer rollene sine i forhold til omgivelsene. Slik minner hovedpersonen om noen av Solstad's 70-tallsromaner, der han tematiserte hvordan menneskene utvikler roller i samfunnslivet. Men i Armand V. har Solstad en mer filosofisk tilnærming til rollespill, i forhold til identitet og verdier.

Men her er også fornøyelige skildringer og kommentarer av studentmiljøet i Oslo på 60-tallet, der Solstad bruker stereotypier for å harselerer med både realist- og filologmiljøet.

Boka inneholder mange refleksjoner, der forfatteren omtaler Armands og menneskers forhold til redelighet, sannhet og ansvar. Men mest er det en meta-roman om en skriveprosess som ikke er romanen. «Er en roman noe som alt er skrevet, og forfatteren bare den som finner den, og graver den møysommelig fram?» spør Solstad seg i en av fotnotene.

Romanen av fotnoter blir en spennende utforsking og erkjennelse av romanens grenser, fiksjonens eget liv og forfatterens muligheter til å gjenskape, framstille eller omtale.

Fotnoter gir anledning til presisering og forklaring, utdypning og filosofering. Samtidig gir omtalen av personene et omriss av personene, som på mange måter minner om fransk litteraturs «Nouveau roman» – der personene formes av omgivelsene, tingene.

Solstad har et språk som kler fotnote-romanen. Han har et omstendelig språk, som egner seg til å utdype og forklare. Med lange perioder utreder han sine refleksjoner, gjennom leddsetninger og innskudd - og med en klart tankegang. Samtidig er han språkfilosofisk og resonnerer over eget språk og egen språkbruk.

Dag Solstad har gjennom tiår ledet an i utviklingen av romanen som sjanger. På nytt har han utvidet de skjønnlitterære grensene – og lykkes med en ny litterær roman.

Artikkeltags