Ny svensk krim

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

To nye svenske kriminalromaner ble sommerlektyren. De har fellestrekk og er samtidig svært forskjellige. Dermed kan en sammenlikning fungere som anmeldelse for begge.

DEL

Begge forfatterne dyrker en relativt ny struktur for krimsjangeren. Flere parallelle historier presenteres og utvikles, og lar leseren undres lenge over mulige sammenhenger. Edwardsen kommenterer selv strukturen, når han lar kriminalførstebetjent Winter oppleve sakene sine som historier/fortellinger og etterforskningen som puslespill – med små mysterier underveis:

«Et mysterium var en frustrasjon som trakk i langdrag. Et puslespill var en tålmodighetsprøve,.. Alt i en sak kan ha en sammenheng.»

I begge romanene ligger det en forbrytelse langt tilbake i tid, og hevn blir drivkraften til hendelsesforløpet i romanene.

Åke Edwardsen turnerer krimsjangeren elegant, det blir spennende lesning, underholdning og en holdbar psykologisk personskildring. Selv om en kan undres over hvorfor alle, både etterforskere og kriminelle, må slite med personlige problemer. En henlagt overgrepssak nøstes opp og det avdekkes et helt nettverk av impliserte parter.

Henning Mankells roman er ikke bare god underholdning. Den er kjempeinteressant, fordi han utvider perspektivet, forteller historie og lager storpolitiske sammenhenger.

Hvorfor myrdes ei heil lita bygd i Nord-Sverige? Hvilken sammenheng er det mellom jernbanebygging tvers gjennom Nord-Amerika på 1800-tallet, svenske emigranter og kinesiske arbeidere, kinesisk kapitalisme og imperialisme i Afrika? Mankell lager en dramatisk historie om Kineseren, som overlevde jernbanebygging og slavedrift, arbeidet seg opp til kapitalist i Kina og overlot historien og hevnen til sønnen – som gjennomfører prosjektet. Mankell lar han samarbeide med Mugabe, og antyder skremmende framtidsmuligheter med Kina som stormakt og imperialist.

Selv om dette er «fantasy», virkeliggjør Mankell mulige sammenhenger og konstellasjoner – og ikke usannsynlige utviklingstrekk.

Jeg synes krimsjangeren er aller best når den brukes for å gi leserne nye tanker, innsikt og forståelse. Slik sett synes jeg Mankells Kineseren er enestående, mens Åke Edwardson skriver godt og gir spennende underholdning.

Artikkeltags