Hun vil lære bort kunsten å bli norsk. I arbeidet oppdaget hun store ukikheter mellom nordlendinger og søringer

SKREV BOK: Lorelou Desjardins begynte å skrive blogg for å dele opplevelsene av å være franskmann i Norge. Det har blitt til bok - med nye tekster. Foto: Cappelen Damm

SKREV BOK: Lorelou Desjardins begynte å skrive blogg for å dele opplevelsene av å være franskmann i Norge. Det har blitt til bok - med nye tekster. Foto: Cappelen Damm

Artikkelen er over 1 år gammel

Franske Lorelou Desjardins mener nordlendiger er mer lik franskmenn.

DEL

- Fremmede snakket med meg allerede på flyet. Det var så fint, sier Desjardins til Nordlys.

I 2010 flyttet Lorelous Desjardins, som er fra Marseille i Sør-Frankrike til Oslo. Her hadde hun fått jobb i Regnskogfondet.

For fire år siden startet hun bloggen "A Frog in the Fjord" om opplevelsene sine som franskmann i Norge: Om nordmenns forhold til one night stands, om julebord, rare ting nordmenn gjør, og ikke minst det populære "How to make things koselig".

- Jeg startet bloggen for at andre utlendinger som meg, men lærte fort at nordmenn også er glade i å lese om seg selv, sier Desjardins og ler.

Gir ut bok

Nå har Desjardins gitt ut boken "En frosk i fjorden. Kunsten å bli norsk". Der har hun samlet mye fra bloggen, og en del nytt - som historiene fra Nord-Norge.

Hennes første tur ut av Oslogryta gikk til Tromsø.

- Mine kolleger spurte hva i all verden jeg skulle der, og kommenterte at jeg heller burde reise hjem på ferie, der det er varmt. Jeg skjønte fort at folk i Oslo visste lite om Nord-Norge, de snakker landsdelen som et lite sted og tar Trondheim for å ligge i nord.

- Mer høylytte og banner mer

- Men jeg husker første gang jeg tok flyet til Tromsø, da skjønte jeg at Nord-Norge var så stort, det er langt mellom Oslo og Tromsø. Folk var også umiddelbart veldig annerledes enn jeg var vant med, mer åpne og snakket selv om de ikke kjente hverandre, sier Desjardins.

- Og nordlendinger ligner med på folk fra Sør-Frankrike enn de gjør i Oslo. Banner mer, er mer høylytte og ler mer. I Oslo er de mer reservert.

Dette skriver hun om sitt første møte med nordlendinger på flyet:

"Nordmennene fra nord virket annerledes. Jeg satt ved siden av to damer som mer enn gjerne svarte på alle spørsmålene mine om forskjellene mellom Oslo-mennesker og det de kalte nordlendinger.

I begynnelsen forklarte de med enkle ord jeg kunne forstå, men etter litt vin slo de over til dialekt. De brukte i hvert fall ikke ord som sto i læreboka på norskkurset.

«Søringan tok all rikdommen vår, all oljen. Uten oss hadde de ikke vært noe. Og møringan tok fesken med de store båtan sine», sa Toril, som satt ved siden av meg. Jeg tok notater.

«Hvem er disse søringan og møringan du snakker om?» spurte jeg. Det var slik jeg fikk vite at Norge som land blir oppfattet veldig forskjellig avhengig av hvem du snakker med."

- Mangfoldig

Etter den første tromsøhelga har hun vært mange steder i nord: Syklet i Lofoten, opplevd øylivet på Røst, TIFF i Tromsø flere ganger og Riddu Riddu på sommerstid i Kåfjord.

- Man lærer først at Norge er en homogen gruppe mennesker, men jeg skjønte fort at det er store forskjeller, både kulturelt, språklig og i etnisitet. Norge er mer mangfoldig enn jeg forventet, det lærte jeg særlig på Riddu Riddu-festivalen.

Både nordlys og midnattssol har Desjardins fått oppleve.

- Å skulle sove i midnattssol var nesten umulig. Det er veldig fascinerende, men både praktisk og upraktisk. Praktisk fordi man kan se veien hele natta - veldig nyttig da jeg syklet i Lofoten - men veldig upraktisk når man skal sove i telt på Riddu Riddu.

Ut på byen

Tilbake på bytur i Tromsø følte Desjardins seg inkludert - til tross for at hun ikke skjønte mye av samtalene. Hun mener nordlendinger er mer kreative i språket, og bruker bilder for å forklare ting.

Desjardins ble også opplært i litt tromsødialekt.

- Men de ordene jeg lærte egner seg ikke på trykk, sier hun og ler.

Noe av det skildrer hun dog i boka:

Det var en storartet kveld – ikke at jeg hadde noen fabelaktige samtaler med noen, men stemningen var storartet, og jeg følte meg liksom med, selv om jeg snakket lite norsk.

Audun og vennene hans lærte meg en sang som jeg ikke forsto, men jeg gjentok lydene mekanisk: "Ka du sei, ka du mein Har du pula mange rein Var det en eller to Var det han eller ho".

Jeg var så lykkelig over å snakke nordnorsk at jeg gjentok den hele kvelden for å være sikker på at jeg husket teksten.

Artikkeltags