Med knyttede nerver

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Med Tvang har Kristin Marie Berstad levert en utfordrende debutroman.

DEL

Tvang handler om et ungt ektepar. Begge jobber deltid i en bokhandel, mens det de egentlig ønsker å gjøre er å arbeide med kunsten sin. Han med bilder, og hun med tekst. Romanen har form som ei dagbok, der jeget skriver om hennes hverdag, hennes angst, og hennes forhold til ektemannen Askild.

Hverdagene er fylt med angst, kropp, litteratur, og Askild. Jeg-personens liv er styrt av tvangstanker, der det bakenforliggende behovet er å ha og å vedlikeholde disse forestillingene. Hun konstruerer trusselbilder, hun ser blant annet for seg at hun forårsaker andres død, for å opprettholde sin egen angst. «Men jeg vil ha tvangstanker. Alle vil vel ha noe å feste seg til?» Dette er en smertefull tekst, som balanserer mellom utadvendt sinne og innadvendt frykt. Men det er også en tekst med håp, som ser på skriften og ordene som en mulighet for å slippe ut av sitt selvkonstruerte fengsel. «Når jeg skriver, glemmer jeg angsten for en stund, jeg blir i stedet besatt av å gjengi en tanke. Den går fra hjernen og inn på skjermen. Kan jeg renske ut tvangstankene, én for én?».

Med Tvang har Kristin Marie Berstad levert en utfordrende debutroman. Hun skriver med den deprimertes følelsesflate distanse og manglende evne eller energi til innlevelse. Teksten speiler jeg-fortellerens forhold til tvang, den er anstrengt og gjentakende i måten hendelser blir fortalt på og detaljene jeget legger vekt på i dagboken sin. Tema, hendelser og stemninger repeteres i et tvangspreget mønster. «Nietzsche mente at livet i seg selv er meningsløst, men vi kan fylle det med mening», skriver hun. Kanskje Nietzsche har rett. Men jeg-fortelleren klarer ikke skape mening for seg selv. Hun fyller tilværelsen med gjentakelser, konstruerte skrekkscenarioer og raseri. Tvang er en meget god framstilling av smerten i å ha en fri vilje og samtidig være handlingslammet.

Artikkeltags