Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 2Kjedelig realisme

Artikkelen er over 18 år gammel

MADS LARSEN Gyldendal 2003

Sjelden er ei bok blitt mer omtalt før den har kommet ut. Sjelden har ei bok blitt så dårlig likt av anmeldere. Sjelden har realisme vært så kjedelig.

Pornopung har tre fortellerstemmer; Karl, Leo og Christian. De bor i et kollektiv hvor Karl, alias Karlsanova, setter premissene: Det gjelder å knulle flest mulig damer. Selv har han et mål om å fylle svarteboka med 123 damer, ei mer enn Casanova. Dette er rammen romanen er bygd opp rundt, og man kan spørre seg hvor god litteratur det kan bli med et sånt utgangspunkt.

Det er i månedsvis blitt framheva hvor mye sex, sexprat og andre «sjokkerende» ting som fyller boka. Den inneholder ganske riktig store doser realisme i form av kommentarer om kroppslige skavanker og pussigheter, oppsummeringer av samleier og en lang rekke idiotiske sjekketriks. Hovedpersonenes omgang med dop kan muligens også sjokkere noen.

Etter de siste årenes bokhøst er det på tide å spørre om realisme litt for ofte forveksles med kvalitet. Jeg tviler ikke på realismen i Pornopung. Det er ufattelig hva mannfolk kan få seg til å si i håp om å få knulle. Det er like ufattelig hva kvinnfolk ikke bare tolererer, men faktisk lar seg sjarmere av. Og ikke minst er det vanskelig å fatte hva unge, mannlige forfattere syns det er verdt å skrive og hva etablerte forlag faktisk er villige til å gi ut i drittsekkroman-sjangeren.

Naturalismen i sin moderne versjon blir imidlertid bare kjedelig. Larsen skildrer drittsekken i tre versjoner: Karl som superdrittsekk inntil et visst punkt, Leo som periodedrittsekk og Christian som den mer sympatiske, passive liksom-drittsekken. Karakterene har ikke nok dybde til at leseren blir virkelig engasjert i dem. Plottet blir for meningsløst til at det skapes noen virkelig spenning. Og språket kan umulig sjokkere noen under 40.

Den eneste gleden ved å lese denne boka er tidskoloritten, en glede som nok vil opptre sterkere og iblandet en god del nostalgi hvis den blir lest om ti år. Noe jeg tviler på at den vil bli.

Pornopung er boka som skulle være et innlegg for likestilling på sjekkefronten. Det er hovedsakelig Christian som målbærer dette budskapet, overtydelig i arbeidet med hovedfagsoppgaven. Hans poeng er at kvinnene har all makt på sjekkefronten og kan pule hvem de vil, mens mennene må slite for hver eneste one-night-stand. Samtidig framgår det tydelig at likestilling ikke er det mennene ønsker. Kvinnesynet som uttrykkes gjør at det hele koker ned til syting om maskuliniteten som gikk tapt.

Dermed dobles budskapet i boka: Kvinner må bli mer aktive sjekkere, men kan ikke regne med å få seg noe hvis de overskrider visse kroppslige mål. Dette doble budskapet gjør at kjøttmarkedet, slik det framstilles av Mads Larsen, virker likestilt likevel, om enn litt ute av balanse. Å kalle Pornopung noe annet enn en kjedelig, overfladisk roman ville være å lyve.