Hyllest til hverdagen

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Håkon Øvreås har skrevet en diktsamling som lykkes i å gjøre det hverdagslige magisk.

DEL

Avstanden mellom hus er en hyllest til det vanlige og til hverdagsheltene.

Diktsamlingen er delt i tre deler. I den første delen, «Omgivelser», møter vi hverdagsheltene Harry, Doris, Frank, Agnes og Kåre som i ulike år på ulike steder har vært arbeidsplassens beste arbeider. Samlet blir det en hyllest til sosialdemokratiets slitere.

I den andre delen, «interiør», handler det om den hverdagslige kjærligheten, symbolisert ved poteter, brødskiver og rasteplasser. Dette er den korteste delen.

Den tredje delen har Øvreås kalt «manøvreringer». Her blir jeg-et tydeligere. Flere av diktene er meta-dikt som handler om skriving og skriveprosessen, som i «råd for diktningen»:

«Min bestemor satt på kjøkkenet og skrev/lange brev. Hun drysset litt/savn i hver bokstav./Hun sa:/ «Diktet skal heve som gjærbakst under klede, eltes/og formes med varsomme hender.»

I Avstanden mellom hus klarer Øvreås å kombinere et poetisk språk med hverdagen. Dette er sjelden kost i norske diktsamlinger siden Rolf Jacobsen. I hyllesten til arbeiderne og bruken av dagligspråk trekker Øvreås linjene tilbake til modernismen. Samtidig er det noe surrealistisk over det, som når han i titteldiktet skriver:

«Avstanden mellom hus er grønn/plen og solbærbusker/ripsbusker, bringebærbusker, jordbærbusker/eplebusker/potetbusker, lammelårbusker/og busker av brun saus på søndagene.»

Gjennom hele diktsamlingen er nostalgien påtakelig; kjærligheten er noe som var, høyden i karrieren tilbakelagt og de sosialdemokratiske idealene tydelige.

Denne diktsamlinga er et sjeldent innslag i den norske litteraturfloraen. Vanligvis tematiserer litteraturen enkeltmennesket og enkeltskjebner. Avstanden mellom hus framstår derimot som en kollektiv-diktsamling som skildrer den norske sosialdemokratiske hverdagen.

Artikkeltags