Terningkast 5: Grisefint fra Falconer

Av
Artikkelen er over 13 år gammel

Kulltegningene av grisen Olivia, er så gjennomført delikate at man kunne hatt hver enkelt bokside innrammet på veggen.

DEL

Møtene med den lille grisen Olivia er som alltid rørende og morsomt. Boka skal være den femte som er oversatt til norsk, av den amerikanske forfatteren som ble forfatter fordi han ønsket å gi sin nyfødte niese en hjemmelaget fødselsgave.

Olivia skal denne gangen ut og se på fyrverkeri seint om kvelden, sammen med søsknene og foreldrene. Hun er helt uenig med de andre i at man kan se på fyrverkeri uten å lytte til musikk. Dermed skramler hun sammen et orkester helt på egen hånd.

Ian Falconer som både skriver og illustrerer, er en estetisk perfeksjonist, uten at det går på bekostning av varme, sjarm og bevegelse. Selv om ikke noe er overlatt til tilfeldighetene når han komponerer ei bokside, blir det aldri så flinkt at det blir kjedelig. Det sørger ikke minst Olivias litt skjeve grisetryne for og ikke minst den lekre skyggeleggingen, og humoren i den enkle streken. Scenen hvor Olivia foreslår for resten av familien at de kan lage musikk sammen, er bare sjeldent kostelig, og sidene hvor familien sitter stille og nyter fyrverkeriet over havet er bare vakre.

Illustrasjonene er en blanding av kullstift og gouache, med sterkt rødt som den eneste særlig framtredende fargen. Sammen med skyggebruken, løfter dette Olivia og hennes familie nærmest ut av boksidene og inn i stua vår. Dette er lekkert, levende og effektivt på en gang. Det er også et vellykket blikkfang når bokstavtypene i høylytte øyeblikk bryter seg ut av linjene og de vanlige fontene, og nærmest ser håndskriblet ut. Noen ganger kan dette virkemidlet få et rotete og bråkete resultat, men i dette tilfellet blir resultatet harmonisk. Boka er sagt å være for folk fra fire år og der omkring. Jeg er sikker på at den kan glede deg om du er to, eller nittifire også. Tekst og bilder er skrudd kjekt sammen til ei herlig billedbok, som verken belærer, moraliserer eller trykker rosa familielykke ned over hodene på oss. Fra første til siste side, oser dette av hverdagslig sjarm og bokas karakterer er gjenkjennelige enten du er liten eller stor. Dette er ei bok man kan bla i om igjen og om igjen, og likevel legge merke til nye ting hver gang, samtidig er den et kunstverk i seg selv.

Artikkeltags