Første kvenske roman

Av
Artikkelen er over 14 år gammel

ALF NILSEN-BØRSSKOG Kuosuvaaran takana (Bak Kuosuvaara). Elämän jatko 1 (Livet går videre). Idut 2004. 416 sider

DEL

Alf Nilsen-Børsskog (76), har skrevet den første romanen på kvensk noensinne. Han er debutant, men han skriver som om han aldri skulle gjort noe annet. De fleste forfattere begynner med to-tre bøker, som etterpå viser seg å være bare trening, men Nilsen-Børsskog startet med en moden, meget behersket tekst.

Hans fortellerstemme er lavmælt, men sterk. Som utgangspunkt har han landskapet i Børselv, med elven og store fjell. Et område hvor det har bodd mennesker i ti tusen, tolv tusen år. Landskapet ligger som en langsom, flytende rytme i hans fortelling. Denne boken bør komme som lydbok. Denne fortellerstemmen bør vi også få høre.

Mot dette bakteppet blir hendelser i sluttfasen av andre verdenskrig beskrevet som en saga om friheten, om vanlige menneskers muligheter til å fortsette livet der de alltid har levd. Nærmere tretti børselvkvener ville ikke evakueres fra hjembygda, de valgte heller å dra til fjells bak Kuosuvaara tre-fire mil fra bygdesentrum og hovedveien, som de tyske troppene brukte.

Det er i år seksti år siden hendelsene som Nilsen-Børsskog skriver om i første bind av romanserien, som heter Elämän jatko (Livet går videre) . Dette gir ham muligheten til å se hendelser i et bredere perspektiv. Det er ikke bare Kuosuvaara-folket han skriver om, det er krigen og det krigen bringer med seg. Det aller verste er uvissheten, det at man ikke vet hvor de andre i familien er, er de i live eller ikke.

«Hvorfor skjer dette?» er et spørsmål, som hele tiden blir stilt. Måtte dette skje? Personer spør seg: Har jeg personlig gjort noe som jeg ikke burde ha gjort? Dårlige drømmer om krigen gir ikke ro for Narvik-veteranen Isak. En annen person får dårlig samvittighet etter å ha slaktet et par nisterein for de sultne flyktningene . Var det tyveri?

Uvisshet, sult, ei nedbrent hjembygd, men likevel, livet går videre. Har man ikke alltid mat, så har man likevel reint drikkevann fra elven og varme i den selvbygde storgammen. Etter to måneder drar de tretti menneskene vekk fra Kuosuvaara-gammen til en annen gamme nærmere bygda Børselv.

Hva som skjer deretter, får vi lese i neste roman i serien. Den kommer forhåpentlig ut i år 2005.

Nilsen-Børsskog har skapt et litterært språk som er meget behagelig å lese. Han skriver som han har hørt folk snakke da han var barn og en av Kuosuvaara-folket. Men han har også gitt språket et episk preg, som passer meget godt til hans fortelling.

Som finlender forstår jeg ikke alltid hvert ord, men det gjør jeg heller ikke når jeg leser bøker på andre språk som ikke er mitt eget morsmål. Men en litterær tekst er merkelig på det viset at det er helheten som teller og ikke enkelte ord.

Når teksten er så fengslende som Kuosuvaaran takana av Nilsen-Børsskog, blir man ikke i det minste irritert av å måtte jobbe litt mer for å forstå. Man tar bare boken i hånden og leser den en gang til.

Da jeg leste boka for andre gang, var den enda bedre enn ved første gangs gjennomlesing. En gjennomtenkt episk struktur og rike personbilder ble enda mer synlige når jeg ikke lenger måtte konsentrere meg så mye om å forstå språket som første gang.

Boken blir sikkert oversatt til flere språk, slik det skjer med riktig gode bøker uansett hvor mange lesere boken kan få på originalspråket. Det gjenstår å se hvilke språk som kommer først. Forhåpentlig er oversettere på samme høye nivå som Alf Nilsen-Børsskog.

Artikkeltags