Terningkast 4: Fartsbok om forhold

Av
Artikkelen er over 13 år gammel

Hvordan takler en mann å miste kona si, få ansvar for to unge sønner – og samtidig få diagnosen uhelbredelig hjernesvulst?

DEL

I den moderne familien med karriereforeldre og to gutter som holder på å bli voksne, lever alle individuelle liv. Hilde trosset sykdom for reiser og møter, og Sigmund forsto ikke alvoret før det var for seint. Sønnene klandrer faren, som verken klarer å snakke om egen sorg eller sykdom med dem.

Utgangspunktet er dramatisk, og fortellingen om Sigmunds liv blir også full av fart og spenning, et slags fortvilt kappløp med døden. Han kaster seg over hobbyen sin, som er gamle veteranbiler og planen å delta i et kjent tysk billøp, Nürburgring. En interesse han hadde fra egen oppvekst, da faren utstyrte broren og han med en bilbane, der de lekte og konkurrerte i Nürburgring.

Da han plutselig må ta ansvar for sin gamle og syke far, tar Sigmund faren med seg på en lang biltur gjennom Tyskland – før Nürburgring. En biltur gjennom farens historie, fra sykkelturer i ungdommen til fangeopphold i konsentrasjonsleir under krigen.

Dette er den lengste og den fineste delen av romanen. Sigmund, en mann i begynnelsen av 50-årene, som synes det er vanskelig å kommunisere med sine egne sønner – og dermed forblir ganske ukjent for dem, prøver å bli bedre kjent med sin egen far. Som også var en taus mann og som sønnen interesserte seg lite for i oppveksten. Nå vil han lære faren å kjenne – før det er for seint for dem begge.

Nils Gullak Horvei skriver godt og lager en overbevisende framstilling av de to mennene, far og sønn, som for første gang prøver å bli ordentlig kjent. Det er sønnens prosjekt, og han både presser og provoserer faren. Og faren protesterer og åpner seg motvillig. Det er en dialog mellom to menn som virker ekte og overbevisende. Klønete og hjelpeløs, røff og firkanta, taus og omtenksom. Skildringen av det nye og voksende vennskapet mellom de to, mellom far og sønn, er konkret og direkte – samtidig som den er varsom og vakker.

Jeg har større problemer med slutten, møtet og kjærlighetshistorien med en av bilsportens kjente kvinner, som jeg synes virker påklistra. Riktignok gir den hovedpersonen en anledning til å vise den omsorg han ikke fikk vist kona og det blir et slags ekstra runde på fartseventyret, men jeg synes den er unødvendig. Det egentlige klimaks var Nürburgring-løpet sammen med faren.

Tittelen er kallenavnet på Mercedes raske racerbiler på 1930-tallet, og på mange måter er romanen en reise tilbake til den tida. Samtidig er det en roman om menns tanker, følelser, uttrykksevne – og om forholdet mellom fedre og sønner.

Artikkeltags