Gå til sidens hovedinnhold

Fabulerende og god avslutning

Artikkelen er over 12 år gammel

Forventningene til Bisettelsen har vært høye.

Romanen skulle avslutte Beatles-trilogien, oppvekstromanen fra 70-tallets Oslo som skapte gjenklang og begeistring hos unge og eldre i hele landet. De fire vennene som ga hverandre Beatles-navn, laget band og fikk beskrevet egen ungdom i forhold til hver enkelt Beatles-melodi som kom ut.

Bisettelsen handler mest om Kim. Ola, Gunnar og Seb kommer først inn i romanens siste del. Kim avslutter sine eventyr i Vesterålen. Han er snart 50 år og våkner om morgenen 4.januar 2001, på Sortland hotell og har mistet hukommelsen.

Deretter lar Saabye Christensen han begynne en «Magical Mystery Tour» som utgjør over en tredjedel av romanen, og som er ganske krevende lesning. Kim beveger seg på minst tre ulike tidsplan: Oktober 1967 da rekordmange publikummere så «Sound of Music» på Sortland kino og Kim kanskje dro til Å med gruppa Dirty Fingers. Januar 2001 da han er tilbake og stjeler diplomet fra 20th Century Fox. Desember 1980 er også viktig, da John Lennon ble skutt i New York.

Kronologien er borte, og samtidig er tida viktig. Opplevelsen av samtidighet og forgjengelighet formidles på en helt annen måte enn i tidligere romaner, der også tida som noe ugjenkallelig har vært tema. Den hukommelsesløses reise i et univers der han strever med finne igjen sin egen historie, blir en fabulerende og surrealistisk tekst.

Her er absurde situasjoner, tragiske hendelser og episoder som først blir begripelige i siste del av romanen. Her er mye melankolsk humor. Saabye Christensen utfolder stor språklig kreativitet, her flust med litterære og folkelige allusjoner. I flere episoder minner eventyreren Kim nesten om Peer Gynt, keiserkrona er blitt en krigsmedalje og den grønnkledde spåkona Iris. Melankolien minner mer om tonen i Dantes Divina Commedia. Saabye Christensen skaper et forunderlig univers for å beskrive Kim's forhold til virkeligheten. I lys av siste del, som gir oss noen nøkler til forståelse, blir Magical Mystery Tour en fabulerende og spennende del av Bisettelsen.

Resten av romanen er i velkjent Saabye Christensen-stil. Kapitlene innledes med Beatles sanger, og vi møter igjen hendelser, personer og miljøer vi kjenner igjen fra de to tidligere bøkene. Og dermed innfris leser-forventningene. Saabye Christensen er kanskje aller best når han forteller om personer, miljøer og hendelser med innlevelse og lun humor. Han er en språklig mester som med korte og treffende karakteristikker skaper liv. Boka er full av språklige bilder, det er lyriske bilder og nordnorske overdrivelser.

Samtidig gjør Saabye Christensen noen fortellertekniske grep. Her introduseres en ny forteller, «den andre», i tillegg til hovedfortelleren. Dessuten slipper Kim til i egen person.

Bisettelsen er forunderlig nyskapende, og samtidig en god avslutning på Beatles-trilogien.