En ny litterær stjerne

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Lund Eriksen vet virkelig å skape elskelige karakterer

DEL

Alvin Pang er en liten fyr, med store øyne og tynn hals. Alvin er 4, kanskje 5, år. Han bor sammen med mamma og Freddy i et Fru Pigalopp-aktig hus. Alvin gjør, i alle fall etter hans egen mening, en fatal feil. Han ønsker seg en lillebror.

Og med dette starter Alvin Pang og en søster for mye. I stedet for en lillebror, dukker nemlig søsteren Elvira opp. Og det var ikke dette Alvin hadde sett for seg. Elvira tar sakene hans, forstyrrer ham, plager ham. Han prøver å bytte henne bort. Men ingenting hjelper. Til slutt setter Alvin søsteren på taket slik at kråka bare kan ta henne. Den andre boka om Alvin Pang, Alvin Pang og verdens beste bursdag, har også en dramatisk historie. Alvin har bursdag. Pappa bor ikke sammen med dem, men han skal komme på besøk, med gaver, kanskje en Nintendo. Hele dagen venter Alvin på pappa. Han legger nesten ikke merke til hva mamma gjør og sier, bursdagsfesten med alle barna er til og med plagsom for lille Alvin. Han bare venter på pappa – som kanskje ikke kommer?

Endre Lund Eriksen skriver og Olve Askim tegner seg rett inn i den nordiske barneboktradisjonen fra 1980- og 1990-tallet. Bildene er tydelige: fargesterke og definerte. Teksten er kort, begrenset, og opplevelsen av bøkene blir sterkest gjennom kombinasjonen av tegninger og ord. Jeg liker Askims figurer. Kroppene er tynne og små, nesten ubetydelige, mens ansiktene er forstørret, med store, uttrykksfulle øyne, og effektiv mimikk. Det er lett å knytte kontakt med karakterene. Alvin er også en nydelig personlighet. Det er ikke alltid han er så snill, eller oppfører seg veldig bra. Han gjør ting han angrer på, han roper og gråter. Akkurat som et levende barn. Og heldigvis går alt bra til slutt.

Men Alvin Pang-bøkene skiller seg også fra den klassiske barneboktradisjonen. Alvins mamma og pappa bor ikke sammen, mamma har en ny mann, Freddy. Og Freddy har en annen hudfarge enn Alvin og mamma. Og Alvins lillesøster har dermed heller ikke samme hudfarge som Alvin. Alvins bestevenn heter Adil, og er heller ikke etnisk norsk. Uten at dette er et tema i bøkene. Historiene om Alvin Pang har bare inkludert den nye virkeligheten, en hverdag som har forandret seg de siste 30 årene. Det er normalt at mamma og pappa ikke bor sammen, det er normalt med venner, og av og til søsken, med andre hudfarger og andre tradisjoner. Det er ingen nyhet, ingen sak, ingen ting å legge vekt på. Dette er en fin normalitet å vise barna gjennom litteraturen, synes jeg. Hvis vi ikke poengterer og understreker forskjellene, forsvinner de kanskje?

Artikkeltags