- Agenda Nord-Norge kunne ikke ha funnet sted i 2005

Artikkelen er over 4 år gammel

Jonas Gahr Støre nekter å avskrive nordområdesatsingen som tåkeprat. Et bevis er at landsdelen nå drar i samme retning.

DEL

Få full digital tilgang til alt på Nordlys.no for kun 149 ,- måned!

10. november 2005 introduserte Jonas Gahr Støre nordområdesatsingen på Universitetet i Tromsø. Begrepet har siden blitt omfavnet og utvannet, hatet og elsket. På dagen ti år senere skal partilederen tilbake til arnestedet, som i mellomtiden har endret sitt navn i nordområdenes ånd, til UiT - Norges arktiske universitet.

Talen skjer på samme sted som sist - i auditorium 1 - skriver UiT på sine nettsider.

- For meg har nordområdesatsingen blitt en sak av stor betydning, og det er et av de viktigste områdene for nasjonal og regional politikk i Norge, og for meg personlig har det blitt en av de sakene jeg har blitt mest engasjert i, sier Støre til Nordlys.

Høsten 2008 ga befolkningen i landsdelen nordområdestasingen strykkarakter i en meningsmåling. I Finnmark var 56 prosent misfornøyd, i Troms 52 prosent og i Nordland 48 prosent. Forventningene var større en det regjeringen kunne innfri, vedgår Støre.

- Det har handlet mye om kunnskaps -, nærings - og utenrikspolitikk, og det har vært satset mye for å markere mulighetene i nord. Da er det slik at forventningene øker på andre områder, og noen vil opplevelse skuffelse. Men jeg opplever at den største endringen disse ti årene, er at man i Nord-Norge møter en større tro på egne krefter og tro på fremtiden, sier Støre.

Umulig i 2005

Han viser til at ledigheten går ned i nord, det er vekst og utvikling, og Nordland er i ferd med å passere Rogaland som eksportfylke.

- Det kan ikke tilskrives nordområdesatsingen alene - men her er det mange gode krefter som trekker i samme retningen – og nordområdepolitikken har vært med å sette navn på den offentlige satsingen, sier Støre.

Partilederen viser til Agenda Nord-Norge i Bodø, som han mener er et viktig utviklingstrekk i denne sammenhengen.

- Agenda Nord-Norge kunne ikke funnet sted i 2005, tror jeg. Nå har vi fått en satsing som går gjennom hele Nord- Norge, ikke bare bare fylkes- og kommunevis. For meg var alltid nordområdesatsingen en politisk, ikke en geografisk satsing, sier Støre.

Tydelig nok

I årene 2004-2005 økte omløpshastigheten til begrepet "nordområdene" med flere hundre prosent i norske aviser. Støre hadde utvilsomt lykkes med å løfte nordområdene opp og frem, men samtidig vokste forventningene - fra "lys i husan" til full fyr i hele landsdelen. Har regjeringen Stoltenberg vært tydelig nok på hva som var innholdet i satsingen? - Ja, mener Støre.

- Men "nordområdesatsingen" har også vært et begrep som har utløst veldig mange ønsker, drømmer og ambisjoner hos folk, bedrifter, organisasjoner og myndigheter. Ingen har monopol på å mene hva nordområdesatsingen bør inneholde, så der må vi leve med et mangfold. Vi kan gjerne kritisere hverandre for å ikke å være relistiske, men det er bedre å ha et overskudd av gode ideer, sier han.

Da Tromsø tapte OL-kampen mot Oslo, ble nordområdepolitikken trukket frem, og OL ble "en mulighet for regjeringen til å vise at man mener alvor." Igjen ble nordlendingene skuffet.

- Jeg var blant de som var skuffet, for jeg syntes det var en djerv og spennende visjon, og det at landsdelen vil ta på seg OL-prosjekt, er et sterkt utrykk for at man har tro på egne krefter. Men det vil alltid være slik med en visjon som bærer med seg store fremskritt, at det vil være prosjekt som ikke lar seg gjennomføre. Da må man svelge skuffelsen og gå videre, sier Støre i dag.

Delelinjen og Barentshavet

I 2010 ble "Byggesteiner i Nord" lansert. Et dokument som var veldig konkret på hvilke prosjekter Stoltenberg-regjeringen ville løfte frem. Blant disse var et nytt isgående forskningsfartøy, det elektroniske overvåkningssystemet Barentswatch, Framsenteret i Tromsø, og Arktisk råd til Tromsø.

Støre peker på at man tross alt har kommet i mål med mye de siste ti årene, og at mange av prosjektene allerede har sett dagens lys. Samtidig har man gjort seg erfaringer rundt hva som er nordområdepolitikk, og hva som ikke er det. Forståelsen av det har blitt større, mener Støre, og trekker frem de store linjene i utenrikspolitikken når han skal oppsummere.

- For min del var delelinjeavtalen med Russland et veldig viktig resultat, fordi det var et resultat av langsiktig arbeid, men også fordi rammebetingelsene for å få det til, lå på plass. Så har vi oppnådd noe som er historisk - nemlig avskaffelsen av det ulovlige fisket i Barentshavet,som gjør at kvotene i Barentshavet nå er høye. Det skyldes kloke valg, som vi har gjort sammen med Russland, avslutter Støre.

Artikkeltags