Krevde flytting av kulturhuset og 1000 års godtgjørelse for bruk av navnet til vikinghøvding

Artikkelen er over 4 år gammel

– Ville ikke gitt oss uten et sverdslag

DEL

Før åpningen av Harstad Kulturhus i 1992 kom det inn flere forslag til hva huset på 12.000 kvadratmeter skulle hete. Ett av disse var Tore Hund. Vikinghøvdingen fra Bjarkøy, som i den tida var Harstads nabokommune.

Forslaget skal ha kommet inn via Harstad Tidende, og ble ikke tatt imot med åpne armer fra Bjarkøy. Saken gikk så langt som til formannskapet, hvor datidens ordfører i Bjarkøy, Arne Kaspersen fremmet et forslag med en humoristisk tone.

– Det ble jo en litt artig sak av det der, minnes Kaspersen som i dag er pensjonist, men fortsatt politisk aktiv gjennom Harstad eldreråd.

Ingen tilhørighet

I vedtaket kan man lese at Bjarkøy ikke uten videre ville la storebror Harstad bruke Tore Hund-navnet. Først og fremst forlangte kommunestyret at Harstads storstue skulle bygges på Bjarkøy. Dernest måtte det betales 1000 kroner i godtgjørelse per år, siden Tore Hunds antatte død rundt år 900.

I det tredje punktet av vedtaket kommer den seriøse undertonen inn. Her heter det i vedtaket fra 1990 at Bjarkøy formannskap ikke ønsker at Harstad benytter seg av vikinghøvdingens svært så kjente navn.

– Nei, vi hadde nok ikke gitt fra oss Tore Hund-navnet uten et realt sverdslag. Jeg er nå ikke så sikker på om Harstads befolkning ville akseptert dette navnet heller. Hund hadde ingen tilhørighet til byen, sier Kaspersen.

Slått sammen

Selv om formannskapets vedtak var humoristisk ment, ble det likevel slått under hammeren på det gamle rådhuset på Bjarkøy og senere protokollført. Dokumentet ble funnet av May-Unni Ertsås denne uken. Hun var i flere år ansatt som konsulent i Bjarkøy kommune, og jobber i dag på depoet til Harstad kommune, etter at de to ble slått sammen.

– Det er vel ikke eneste gangen Harstad har forsøkt å karre til seg Tore Hund-navnet, sier hun i en kort kommentar.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken