- Før ringte folk en kompis. Nå ringer de oss og sier «Vi trenger hjelp. Kom og hent oss».

PÅ LAND: Bildet ble tatt i forbindelse med et havari på Tromsøya for noen år siden. Foto Are Medby.

PÅ LAND: Bildet ble tatt i forbindelse med et havari på Tromsøya for noen år siden. Foto Are Medby.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Stadig flere fritidsbåter trenger hjelp av redningstjenestene. Svært mange oppdrag skyldes manglende kunnskap og vedlikehold, mener redningsleder.

DEL

Owe Frøland ved Hovedredningssentralen Sør-Norge (HRS) sier årsaken til mange oppdrag er det han kaller bekvemmelighetsproblemer, skriver Stavanger Aftenblad.

– Folk kan ikke båt. De er altfor lite flinke til å vedlikehold av motor og båt, sørge for ekstra drivstoff, sjekke kjølevann og alle gjennomføringer i skrog, at ingenting har morknet siden sist sesong. De har lite kunnskap om hvor de går med båten, sier Frøland. Han mener det også står dårlig til navigasjonskunnskapene hos mange.

– De ser ikke på sjøkart. Sjøen er ikke så jevn under som oppå. Båter grunnstøter på feil side av seilingsmerker, og går inn der hvor de tror det er dypt nok.

Søndag var det 25 redningsoppdrag som gjaldt grunnstøting, lekkasjer og motorproblemer eller båter som gikk tomme for drivstoff. Ellers kan Frøland fortelle om tekniske problemer, vann i drivstoffet, dårlig vedlikehold av elektriske anlegg og batterier uten strøm.

– Før ringte folk en kompis, familie, eller en nabo med båt for å få hjelp. Nå ringer de redningstjenester og sier «Vi trenger hjelp. Kom og hent oss».

Artikkeltags