Gå til sidens hovedinnhold

Barents-Rune ut mot USAs opptreden i nord: – Svekker Norges sikkerhet

Historien har vist oss at økt militarisering ikke gir oss mer trygghet, tvert om, sier Sør-Varanger-ordfører Rune Rafaelsen. Han mener måten USA opptrer på i nordområdene ikke tjener Norges interesser.

For abonnenter

– Det vi trenger nå er mer dialog og samarbeid. Det er vår beste sikkerhetsgaranti, sier Sør-Varanger-ordfører Rune Rafaelsen til Nordlys.

I 12 år ledet Rafaelsen det norske Barentssekretariatet, norske myndigheters organ for sivilt samarbeid med Russland. Denne høsten har Rafaelsen fulgt debatten om mottak av amerikanske reaktordrevne ubåter til Tromsø med interesse fra sidelinjen.

Rafaelsen, som i 40 år har arbeidet for mer dialog og samarbeid med Russland, tar nå bladet fra munnen. Han mener USA opptreden i nordområdene nå direkte skader Norges interesser.

– Måten USA nå opptrer på i nord tjener ikke norske interesser. Det som er skjedd i amerikansk politikk de siste par årene, viser at USA har nedprioritert avspenning og samarbeid i Arktis, sier Rafaelsen.

Les også

USA mot Tromsø kommune: Dette må du vite om ubåt-dramaet

Rafaelsen viser blant annet til USAs utenriksminister Mike Pompeos tale til Arktis råds møte i Rovaniemi i 2019. Pompeo gikk der hardt ut mot Russland og Kina – land han mener bidrar til å øke den militære spenningen i Arktis.

– Selv om Arktis er en villmark betyr ikke dette at Arktis skal bli et lovløst sted, sa Pompeo, og viste til at Russland «lager allerede avtrykk i snøen i form av militærstøvler».

Les også

Russiske myndigheter hardt ut mot amerikanske ubåtanløp i Tromsø: – Vil ikke øke Norges sikkerhet

Flere ubåter fra USA

Forsvaret har siden 2016 arbeidet for å klargjøre en kommunal havn i Tromsø for mottak av amerikanske reaktordrevne ubåter. Den amerikanske marinen opplyste overfor Nordlys i sommer at USA planlegger rundt fire anløp hvert år.

Den amerikanske marinens økte behov for infrastruktur langs kysten av Norge er en konsekvens av økt militarisering av Arktis, både fra vestlig og russisk side.

USA frykter Russlands nye stillegående ubåter. Russland er redd USA kan true landets atomvåpenbaser på Kola. Forholdet mellom verdens to store atomvåpenmakter er på sitt mest elendige siden Sovjet-tiden.

Det får konsekvenser for Nord-Norges største by.

Kommunestyret i Tromsø vedtok i mars 2019 at de ikke ønsket at amerikanske reaktordrevne fartøy skulle ta i bruk den kommunale havnen på Grøtsund.

Men i et nytt vedtak i oktober i år heter det at allierte styrker nå er velkommen til kommunen.

Rafaelsen understreker at det er Stortinget og regjeringen som bestemmer norsk basepolitikk, ikke et kommunestyre, amerikanske eller russiske myndigheter.

Les også

Slik blir Tromsø rammet av det elendige forholdet mellom USA og Russland

Men Rafaelsen er urolig for utviklingen i nordområdene, der militær engasjement er i ferd med å utkonkurrere sivilt samarbeid og lavspenning-politikk.

– Om det som er i ferd med å skje med økt militarisering og fokus på sikkerhetspolitikk gir oss mer trygghet er jeg mer usikker på.

– Er du bekymret for denne utviklingen?

– Ja, i den forstand at utviklingen ikke er positiv. Den gir oss ikke mer trygghet. All militær aktivitet har en grense. Det å tro at ubegrenset satsing på militær aktivitet gir oss trygghet er ikke riktig. Historien har vist det motsatte. Den beste tryggheten får vi gjennom et sterkt sivilt samarbeid, sier Rafaelsen.

– Kan dette påvirke det bilaterale samarbeidet med Russland?

– Ja, i ytterste konsekvens. Vi er avhengige av dialog. Vi klarte dette under Den kalde krigen. Mitt poeng er at vi ikke må la de militære miljøene på hver side bestemme. Dette gir oss ikke mer sikkerhet nord, tvert om, sier Rafaelsen.

Les også

Demonstrerte utenfor rådhuset i Tromsø: – Å si at ubåter gjør oss tryggere, er en provokasjon

Historisk avtale i 2010

Delelinjeavtalen mellom Norge og Russland i 2010 er et eksempel på viktigheten av et godt sivilt samarbeid for å løse vanskelige politiske saker. Rafaelsen er tydelig på at delelinjeavtalen, der 40 års uenighet om sjøgrensen til havs ble begravet, ikke ville vært mulig å få til uten Barents-samarbeidet.

Rafaelsen er usikker på om mer amerikansk militær aktivitet i Norge er riktig vei å gå.

– Vår forankring i Nato bør i større grad ha fokus på våre europeiske allierte, først og fremst Tyskland og Frankrike. Det som nå skjer svekker vår sikkerhet og kan i siste instans true dialogen og samarbeidet med Russland, sier Rafaelsen.

– Hvordan skal Norge håndtere USA i nord?

– Det er regjeringen og Stortinget som avgjør dette. Om regjeringen vil ha mer amerikansk tilstedeværelse i Norge, ja, så skal det ikke reises i tvil om hvem som bestemmer. Det er verken USA eller Russland som avgjør disse spørsmålene. Men jeg er uenig i en slik avgjørelse. Jeg mener det ikke er klokt, sier Rafaelsen.

Les også

Klar beskjed fra regjeringen: Tromsø har ikke lov å nekte amerikanske ubåter å legge til kai

Kommentarer til denne saken