Her er tipset som kan spare foreldre for både penger og mas

HEIER PÅ LOMMEPENGER: Silje Sandmæl tror veldig enkle grep for barnefamiliene vil spare dem for mye mas. Her deler hun sine beste lommepenge-tips.

HEIER PÅ LOMMEPENGER: Silje Sandmæl tror veldig enkle grep for barnefamiliene vil spare dem for mye mas. Her deler hun sine beste lommepenge-tips.

Av

Dette er tipsene for å lykkes med lommepenger til barna.

DEL

[Nettavisen] Har du barn, enten de er fire eller fjorten år, så kommer alltid spørsmålet om lommepenger opp.

Seks av ti norske barn får lommepenger, ifølge en undersøkelse gjennomført av Ipsos for DNB i 2017, men hvorfor er det så viktig å innføre en lommepenge-ordning?

Kjenne på konsekvensene av å gå tom

Vi har spurt forbrukerøkonom Silje Sandmæl, som for tiden er aktuell med podkasten «Pengetabu».

– Faren ved at barna ikke får ansvar for egne penger eller aldri får nei fra foreldrene, er at de aldri får kjenne på konsekvensene av det å gå tom, forteller Silje Sandmæl.

Hun forteller at forskning på lommepenger viser at de barna som ikke får trent opp dette ansvaret, lettere vil havne i økonomisk uføre senere i livet.

Begynn mykt med smågodtet

Det finnes ikke én bestemt regel for hvilken alder barn bør begynne å få lommepenger, men forbrukerøkonom Silje Sandmæl har ett klart tips.

– Når de begynner å få ansvaret for utgifter er det riktig tidspunkt å gi lommepenger, for uten utgifter så vil ikke lommepenger ha noen effekt, sier hun og understreker at foreldrene er best skikket til å vite når barnet er modent.

At barnet ditt må være voksent for å ha egne lommepenger mener hun imidlertid ikke, det viktigste er bare å begynne mykt og med noe som barna bryr seg om og kan engasjere seg i.

– Man kan starte forsiktig med lørdagsgodtet for eksempel, så kan man lappe på etter hvert som barnet blir eldre, med sosiale aktiviteter, mobilbruk og klær.

Forbrukerøkonomen mener at den virkelige effekten og smaken av forbruk kommer i 11-12 årsalderen hvor barna vil gå på kino med venner og kanskje begynner å få egen klessmak.

Dette bør barna gjøre for å fortjene lommepenger

Sandmæl er helt tydelig på at barn må fortjene lommepenger, ikke bare få dem.

I tillegg mener hun det ikke være slik at de får betalt for ting det er opplagt at barna skal bidra med i hjemmet, som å rydde vekk asjetten sin fra bordet, rydde leker eller rommet sitt, ikke er noe som skal belønnes med lommepenger.

– Det kan ikke bli sånn at barna ikke vil pusse tennene fordi de ikke får betalt for det. Betal barna dine for noe du kanskje ville betalt andre for å gjøre eller noe som ikke er forventet av én.

Hun understreker at oppgavene avhenger veldig av alder, men alt fra små oppgaver som å vaske litt rundt i huset til å klippe gresset kan være eksempel på dette.

– Hva slags pris man setter må stå i stil med utgiftene barnet har. Jeg vil foreslå å bruke SIFO-budsjettet som viser en standard over normale utgifter for hvermannsen, etter hvilken alder og husholdningsinntekt man har, råder forbrukerøkonomen.

En tidsfrist og en sum lommepenger bør høre til hver oppgave, for å gi barn og unge en ekstra motivasjon. Fullfører man ikke oppgaven innen tiden som er satt, kan man trekke fra summen.

Slik kan foreldre spare seg for mye mas

Silje forteller at jo mer du kan pakke inn i utgifter som barna har ansvar for, jo mindre mas får du.

– Det som er tilfellet er at barn blir mye mer gniene med egne penger enn hvis de får av foreldre, sånn at dette kan være en fin måte å slippe maset ved smågodtavdelingen hver gang dere er innom butikken.

I følge en ny undeersøkelse kommer nordmenn dårligst ut når det gjelder å gi faste lommepenger. Resultatet er flere spontankjøp, som ofte blir mye mer kostbart.

– Mange nordmenn gir penger når barna spør. Har barna sitt eget, enkle lommepengebudsjett ser vi ofte at når man tar sluttregnestykket så blir det billigere for foreldrene også. Da er barna klar over at de har ansvar for å kjøpe tingen, for eksempel smågodtet, og da slipper man alle de spontane kjøpene når barnet ikke har ansvaret.

Derfor er et sparemål helt genialt

Det å lage et budsjett er også en god læringsarena for å forstå hva ting koster. For at budsjettet skal fungere og motivere barnet anbefaler hun å sette opp et sparemål.

– Her er det om å gjøre å finne én ting som barnet ditt har lyst til å kjøpe seg, for hvis sparemålet er SÅ motiverende vil barnet automatisk bruke lommepengene mer fornuftig, sier hun og fortsetter:

– Se for deg at et barn har ansvar for lunsjen sin, så vil dere kunne se på «hvis du kjøper i butikken så vil det bli mye billigere enn å kjøpe i kantina, og det å ta med matpakke hjemmefra vil bli enda billigere». Ved å være bevisst på dette vil sparemålet nås raskere og barna har lært noe nytt.

Mobilabonnementet er en læringsarena

For de litt eldre barna anbefaler hun at flere foreldre bør la barna få styre sitt eget mobilabonnement.

– Det er faktisk en utrolig bra læringsarena for å lære mer om penger og tålmodighet. De fleste unge i dag bruker jo massevis av data og når det er tomt må de be foreldrene om å fylle på. Dette er jo i bunn og grunn som å spørre om penger, bare at man snakker om det på en annen måte, forteller Silje ivrig, og fortsetter:

– Får de ansvar for å styre mobilabonnementet selv vil de lære å prioritere data over en lengre periode og passe på å logge seg på wifi-nettverk. Så fort man har ansvar for noe selv blir man mer bevisst.

Slik kan du takle at barnet ber om dyre ting

I takt med alderen ønsker barn seg stadig dyrere ting. Det kan være dyre leker, spill, den megapopulære buksen som «alle» har eller en merkeveske de vil bruke på skolen.

Her mener Sandmæl at det viktigste er å si nei med forståelse og en forklaring, og ikke svare med «det får du ikke fordi vi har ikke råd».

– For å få større forståelse hos barnet må man åpne opp hele husholdningsøkonomien. Forklar hvor mye penger dere får inn, hva som skal ut og hva som er til overs. Hvis man ser at mobilen man ønsker seg er dobbelt så dyrt som hva hele familien bruker på mat i måneden, så får de en større forståelse for hva som er dyrt.

Hun minner om at barn og unge ikke nødvendigvis har særlig forhold til hva som er dyrt og hva som er billig.

– For barna er alle kostnader usynlige, fordi foreldrene har det i nettbanken og de drar kortet, så barna ser aldri at pengene faktisk forsvinner ut. Det å forklare hva ting koster er en god lærdom.

Hun mener det er et paradoks at man som foreldre som oftest setter grenser for dataspill, legging, men ikke penger.

– Det er en tankevekker. Effekten av den økonomiske oppdragelsen ser du ikke før barnet flytter hjemmefra og ringer hjem og spør etter penger, og det er så viktig å tenke på det allerede fra de er små. Det er mye lettere å gi de gode vaner istedenfor å snu en uvane, avslutter hun.

Artikkeltags