Bankdirektør: – Slik blir du villedet av banken din

VIL HA ENDRINGER: Direktør Endre Jo Reite i BN Bank ser daglig eksempler på at norske lånekunder betaler det han mener er for høy rente. Nå krever han endringer som vil føre til lavere rentekostander for folk flest.  Foto: Stein Nervik

VIL HA ENDRINGER: Direktør Endre Jo Reite i BN Bank ser daglig eksempler på at norske lånekunder betaler det han mener er for høy rente. Nå krever han endringer som vil føre til lavere rentekostander for folk flest. Foto: Stein Nervik

Av

Tre av fire lånekunder stoler på at banken gir dem en konkurransedyktig rente. Det gjør de ikke, mener bankdirektør.

DEL

Nettavisen: - Bankene vet alt om deg når du søker lån. Men du vet ingenting om hvor du står i forhold til andre kunder. Derfor ender alt for mange opp med å betale for høye renter på lånene sine.

Det sier privatøkonom og direktør for privatmarked i BN Bank, Endre Jo Reite til Nettavisen. Han forteller banken daglig er i kontakt med kunder som betaler for mye i andre banker.

Får ikke vite beste rente

- Det oppdager vi ved at kunder søker lån hos oss. Som regel kan vi gi dem et bedre tilbud enn de har. Likevel opplever vi veldig ofte at de blir værende hos banken de allerede har, sier Reite.

- Hvorfor skjer det?

- De får ofte et mottilbud fra egen bank. I mange tilfeller et mottilbud med renter langt under det kundene hadde, og det andre kunder får.

- Men de fleste banker har jo prislister liggende på nett, så det skal være en smal sak å sjekke om du betaler rett pris?

- Ja, men bare noen få banker opplyser sin beste rente i prislisten. SBanken og vi gjør det, men vi er definitivt blant unntakene. I stedet opererer mange banker med prislister som ligger milevis over den prisen de gir de kundene som klager mest, eller som de ønsker å lokke til seg. De kaller prisene i prislistene veiledende, men de er snarere villedende og passiviserende.

De fleste stoler på banken sin

Reite får støtte for sitt syn i en analyse Sentio har utført for BN Bank. Der kommer det frem tre av fire bankkunder stoler på at banken deres gir dem en konkurransedyktig rente.

Nå krever Reite at norske banker åpner opp og viser frem det han kaller for lokke- og gullrenter som gis noen kunder.

- Den eneste vinneren i en prutekrig hvor den enkelte står alene mot banken er bankene. Kundene har ikke informasjon om hvilke risiko de representerer, og vet heller ikke hvor langt banken strekker seg for de beste kundene. Både bankens faktiske fra-pris og kundens risikoscore må bli påbudt å presentere, sier Reite.

- Risikoscore?

- Alle banker rangerer kundene sine etter et system. Jeg vil at kundene skal få opplyst egen rating fra banken. Samtidig må bankene gå ut med beste rente de gir til kunder innenfor hver gruppe. Dermed er det enkelt for en kunde å sjekke om han har rett rente i egen bank og sjekke hva han kan få i annen bank.

- Men ingen kunder er vel helt like, så forskjeller vil det vel være?

- Det er en liten gruppe kunder som har spesielle behov, eller er i en spesiell situasjon. Mesteparten av boliglånene i Norge er likevel enkel å dele inn ut fra risikoscore, belåning og lånestørrelse, men i Norge er det ingen som krever at bankene skal likebehandle kunder i lik situasjon når de priser lånene.

Krever forbud

Også på dette feltet, får Reite støtte fra Sentio-analysen hvor det kommer frem at nesten halvparten av norske bankkunder faktisk ønsker et forbud mot forskjellsbehandling av bankkunder.

- Et forbud mot å behandle kunder med lik risiko forskjellig ville ført til en massiv opprydding i bransjen. I dag behandles mange nye kunder bedre enn de banken har. Og kundene som pruter har det bedre enn de som er passive, sier Reite som mener norske lånekunder taper store penger på dette regimet:

- Det er ikke tvil om at vi her snakker om urettferdige renter for milliardbeløp.

Han er lei av at alle legger ansvaret på kundene og ber dem prute selv. Reite mener myndigheter og Forbrukerrådet må på banen.

Søkelys

- De kan begynne med å sette søkelys på banker som skifter produktnavn, bruker spesielle vilkår for å gjøre forskjell på priser og behandler kunder med lik risiko ulikt.

Bankdirektøren viser til at Forbrukerrådet har vært en viktig pådriver for mer rettferdige vilkår for norske sparekunder. Senest gjennom en dom i Borgarting lagmannsrett, hvor DNB måtte betale 180.000 småsparere 345 millioner kroner i erstatning.

- Det ville vært bra for alle om de kom på banen også i lånemarkedet. De kan vinne en minst like viktig seier for forbrukerne der.

Artikkeltags