iFinnmark: Bedriften Askur AS er meget bekymret for det de kaller en sjokkavgift:

– Fra nyttår ble CO₂-avgiften på gass til industriproduksjon i små- og mellomstore bedrifter, og til fartøy, økt dramatisk. Dette har gitt betydelige kostnadsøkninger, skriver bedriften i en pressemelding.

- Tap for bedriften

Jón Gunnarson, styreleder i Askur AS, sier han fikk sjokk da han mottok regninga i 2018:

– Det var et sjokk da man mottok den første fakturaen for gass i 2018, for en liten bedrift som Askur i Kvalsund kommune. Det vil bli et tap for bedriften om avgiften fortsetter slik ut året. Det man ikke forstår er at vi betaler mange ganger mer enn de store bedriftene som har mye mer utslipp enn oss, sier han.

Bedriften trodde først det var gjort en feil:

– Da vi ble klar over den dramatiske, økonomiske effekten for Askur av de nye miljøavgiftene, trodde vi i utgangspunktet at dette måtte være feil. Et gassforbruk per måned til en verdi av ca. 500.000 kroner, ble fram til i 2017 belastet med en miljøavgift på ca. 8.000 kroner. Samme månedsforbruk belastes nå med en avgift på ca. 150.000 kroner, sier Gunnarson.

– Kan ikke leve med dette

Dette vil få betydelige konsekvenser for selskapet, sier han videre:

– For Askur vil dette i sin ytterste konsekvens si en årlig merkostnad på opp mot 2 millioner kroner dersom avgiften opprettholdes på dagens nivå. Dette vil vi ikke kunne leve med over tid uten å foreta oss noe. Et alternativ kan eventuelt være flytting av produksjonen ut av landet. Et annet kan være at vi går tilbake til bruk av olje som energikilde siden dette per i dag kan synes å være mer fordelaktig rent økonomisk.

 

– Tvunget til flytting

Dette kan dermed føre til tap av arbeidsplasser og skatteinntekter, ifølge styrelederen:

– Hvis Askur og andre bedrifter i samme situasjon, i sin ytterste konsekvens ser seg tvunget til å flytte ut av landet, vil en ev. flytting kun gi tap av arbeidsplasser og skatteinntekter i Norge. De globale utslipp av klimagasser vil ikke forsvinne, siden virksomheten forsetter i et annet land, kanskje endatil basert på lite miljøvennlige energikilder.

– Diskriminering

Han legger til bedriften har tatt miljøvennlige grep tidligere:

– I produksjonsprosessen har Askur fulgt opp sentrale myndigheters oppfordring om i størst mulig grad å benytte miljøvennlig energi. Derfor besluttet Asker for en tid tilbake å bygge om varmeanlegget fra olje til gass. Dette ga både en økonomisk genvist, og ikke minst en betydelig miljømessig gevinst i form av store utslippsreduksjoner.

Videre kaller han avgiften for diskriminering:

– Slik avgiftsnivået er nå for små og mellomstore bedrifter, framstår dette som dypt diskriminering og urimelig belastende for denne type bedrifter.

 

Ketil Kjenseth – En kjent sak

Bedriften har skrevet et brev til Energi- og miljøkomiteen om saken, og dette sier lederen av komiteen, Ketil Kjenseth:

– Det er en kjent sak for komiteen dette, og de er ikke alene om å bli rammet av den. Det var i budsjettforhandlingene i fjor at avgiften ble innført på den måten. Vi må se på virkningene eller uheldige effekter, det er ikke ønskelig at bedrifter går tilbake til annen energi.

De små skal ikke rammes hardere enn de store, sier han videre:

– Det slår uforholdsmessig hardt ut for de små, og det er noe vi kommer til å se på. Vi begynner å få kunnskap om hvem som har hatt de mest uheldige effektene av det. De som har tatt spranget over til mindre utslipp skal ikke straffes urimelig for det. Vi har en jobb å gjøre i å se på innretningen på Co₂-avgiften.

– Hva syns du om den økte regninga til Askur?

– Det vil jeg kalle en uforholdsmessig høy endring fra et år til et annet. Den skaper ikke forutsigbarheten vi ønsker heller. Dette er noe vi må se på, men jeg tør ikke å si om det er en sak for revidert nasjonalbudsjett som regjeringen legger fram. Det er finanskomiteen som anker avgiftene, sier han.