Renere luft i Europa gjør Arktis varmere

GÅR UTOVER ARKTIS: Bedre luft i Europa gjør forholdene verre i Arktis, viser ny forskning. Her går en isbjørn går over isen ved Phippsøya, en av Sjuøyane nord for Nordaustlandet på Svalbard.

GÅR UTOVER ARKTIS: Bedre luft i Europa gjør forholdene verre i Arktis, viser ny forskning. Her går en isbjørn går over isen ved Phippsøya, en av Sjuøyane nord for Nordaustlandet på Svalbard. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Bestill Nordlys+ i 8 uker for kun 99,- og få tilgang til alt digitalt innhold

Helt siden internasjonale avtaler for å redusere sur nedbør i Europa ble inngått i 1980, har en betydelig reduksjon av forurensede partikler i europeisk luft bidratt til kraftig oppvarming av Arktis, ifølge ny forskning.

Utslippene av svoveldioksid i Europa og Nord-Amerika toppet seg omkring 1980, og førte til strenge internasjonale avtaler for å redusere utslippene.

- Reflekterer solstråling

Svoveldioksid blir til sulfat i kontakt med luft. Det reduserte innholdet av sulfatpartikler i Europa fra 1980 til 2005, kan forklare en betydelig del av oppvarmingen i Arktis over samme periode, ifølge en ny studie publiert i Nature Geoscience.

Små forurensende aerosolpartikler tilføres lufta fra blant annet industri og energiproduksjon, og kan transporteres svært langt med vinden. For eksempel fra Europa til Arktis. Høye konsentrasjoner av aerosolpartikler forårsaker sur nedbør og disig luft.

– Sulfatpartikler reflekterer solstråling og bidrar til at det blir flere, men mindre, dråper i skyene som dermed blir hvitere, sier Trond Iversen, professor og klimaforsker ved Meteorologisk institutt og medforfatter av studien.

Størst utslag i Arktis

– Aerosolpartikler bidro til å avkjøle klimaet de første tiårene etter andre verdenskrig, og har dermed dempet oppvarmingen forårsaket av økte utslipp av drivhusgasser.

Alle avanserte klimamodeller beregner at drivhusgasser gir størst oppvarming i Arktis, og at tilfeldige arktiske klimavariasjoner er store. Det er allikevel overraskende at sulfatpartiklers påvirkning som strengt lokalisert til Europa, gir størst utslag for klimaet i Arktis, sier Iversen.

Forskerne venter at Arktis vil fortsette å bli varmere, fordi konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren fortsetter å stige, mens utslippene av aerosolpartikler sannsynligvis kommer til å avta.

Det vil trolig skje når man må redusere lokale og regionale luftforurensningsproblemer også andre steder i verden.

Forskere fra Universitetet i Stockholm og Meteorologisk institutt i Norge, understreker at de nye resultatene viser at det er viktig å raskt redusere klimagassutslipp for å begrense klimaendringer i Arktis.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken