I februar 2019 ble det kjent at UNN hadde fått 77 pålegg fra Arbeidstilsynet, fordelt på deres åtte ambulansestasjoner. Det landsomfattende tilsynet avdekket at ambulansearbeidere over hele landet risikerer egen og andres helse på grunn av feil eller mangler på stasjonene.

Arbeidstilsynet mente tilstanden gjennomgående var for dårlig, og krevde umiddelbare tiltak på systemnivå.

Nå, nesten halvannet år etterpå, reises en brakke utenfor ambulansestasjonen ved UNN i Tromsø for å bøte på påleggene. Men det er ingen permanent løsning - for det har ikke sykehuset råd til.

Ikke skille mellom rent og urent

Dette var noe av det Arbeidstilsynet fant i Tromsø: Ansatte er utsatt for smitte gjennom pasientkontakt, det er for trange og små arbeidslokaler, det skilles ikke mellom ren og uren sone, garderober er overfylt, det har ikke blitt gjennomført tilstrekkelig opplæring for å forebygge smitte- eller helsefare samt at det mangler en risikovurdering av vold som ansatte utsettes for.

Bygget stod ferdig i 1988, og er bygd for 24 ansatte. I dag er de 80 ansatte, derav nesten halvparten er kvinner. Da stasjonen ble bygget var det én kvinnelig ansatt, og i damegarderoben er det kun 17 skap.

I tilsynet ble det også skrevet at uegnede lokaler kan gi en betydelig psykisk påkjenning. Det ble videre poengtert at ansatte har hatt langtidssykefravær på grunn av muskel- og skjelettplager, på grunn av manglende opplæring i forflytningsteknikk i kombinasjon med tunge løft, dårlige bårer og uheldig belastning.

Ny stasjon: 40-50 millioner

Da Nordlys besøkte ambulansestasjonen var grunnmuren til det som skal bli en midlertidig brakke nærmest ferdig. Rett utenfor den gamle stasjonen skal et modulbygg - som UNN leier for én million kroner i året i ti år fremover - sørge for å etterkomme pålegge til Arbeidstilsynet.

– Vi kartla raskt hva vi kan gjøre med situasjonen, og kom til den konklusjonen at det er for liten plass i den ambulansestasjonen vi har til at vi kan bygge ut den. Resultatet ble da å bygge en brakke, der vi gjorde tre tiltak: Opprette vaskerom, opprette brakke med dusj, garderobe og vaskerom samt å gjøre om garderober til kontorer inne i den nåværende brakka, sier drifts- og eiendomssjef ved UNN, Grethe Andersen.

Hun sier at brakka vil stå der frem til de får bygget en ny ambulansestasjon, men at det er en midlertidig løsning som vil vare en stund.

– Hvorfor ikke bygge en ny stasjon?

– Fordi det koster så mye, og det har vi ikke penger til nå. Det ligger noen år frem i tid å få opp en ny ambulansestasjon, men vi vet ikke når. I Narvik og Harstad har nye stasjoner hatt en kostnad på mellom 40 og 50 millioner kroner.

Dyrt vaskerom

Andersen sier at UNN vil ha leiekostnader på brakke på en million kroner i året. I tillegg er det engangskostnader på tre millioner kroner i forbindelse med grunnarbeid, vann og avløp samt ombygging i nåværende lokaler. Til sammen kommer kostnaden på den midlertidige løsningen på 13 millioner kroner.

– Er det mye penger for en midlertidig løsning?

– Det kan du si, men det er fremdeles en brøkdel av hva en ny stasjon vil koste, sier hun.

– Men 13 millioner kroner sett opp mot 40-50 millioner for en permanent stasjon. Er det en god løsning?

– Vi deler det over mange år, da er det håndterbart sett opp mot å skaffe en løsning med en gang. Hadde vi hatt penger så skulle vi gjerne ha bygget en ny ambulansestasjon nå.

– Vaskerommet alene koster en million kroner. Er det et dyrt vaskerom?

– Jo, det er et dyrt vaskerom, men sånn blir det når vann og avløp må legges på nytt. Men det er helt nødvendig å få skilt ren og skitten sone, sånn at ambulansearbeiderne ikke går inn i stasjonen med urene klær, samt at privattøy kan ligge for seg selv. De tiltakene vi gjør nå oppfyller alle kravene til Arbeidstilsynet.