Terningkast 5: Tid for anger

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Dette Tromsø-bandet er noe av det mest grisetøffe som har dukka opp fra mørket i krokene på Kaos.

DEL

Det er tid for selvbebreidelse. Jeg har - selv om jeg bor bare noen halvliterkast fra de mørkeste rockebulene i Tromsø - aldri hørt The Considerate Lovers før. Ikke før nå. På Bukta. Så nå angrer jeg. Sånn er det å bli godt voksen og sløv.

Selvsagt hadde jeg hørt ryktene. Problemet er bare at ryktene stemte. Dette Tromsø-bandet er noe av det mest grisetøffe som har dukka opp fra mørket i krokene på Kaos.

På Bukta leverer kvintetten tjueseks og et halvt minutts presisjonsarbeid, nesten bare poengterte treminuttere, med en selvfølgelig autoritet man kan lure på hvor pokker de har kjøpt.

Alle tidligere anmeldere har boltra seg i referanser til verdens tøffeste rockeband. Jeg køler på med enda en. For allerede på låt to, «Stains», tenkte jeg at denne kompakte slingringa er ikke noe annet enn tidlig Clash-desperasjon.

Da snakker vi kjærlighet ved første riff.

Og det stoppet ikke der. Det stoppet faktisk ikke i det hele tatt. For The Considerate Lovers braket i vei med en liten kavalkade av alskens sammenraska dritflotte stilarter, fra Kurt Weil-imitasjoner med teatralsk Hopalong-bass til urban country-smerte. Og streit hundre prosents ærlig garasjerock.

Så traver de av scenen etter en avslutning som bør dømmes til evig hit-status:«Under the City Lights».

Jeg melder meg inn. I forbundet for individer som har begått ikke tilgivbare unnlatelsessynder.

Artikkeltags