(Nordnorsk debatt)

I en kronikk i Nordlys er SVs Torgeir Knag Fylkesnes kritisk til amerikansk aktivitet i våre nærområder. Det burde ikke overraske. På tampen av fjoråret tok SV til orde for et skifte i norsk sikkerhetspolitikk. SV vil ha mindre alliert samarbeid og dreie forsvarspolitikken til at Norge løser flest oppgaver selv.

Det er en viktig debatt, men den må foregå på riktige premisser. Det er ikke slik at amerikanske styrker erstatter vårt nasjonale forsvar. Tvert imot. Aktiviteten har økt både blant norske styrker og hos våre allierte. Norge seiler og flyr mer enn tidligere, og vi styrker vårt eget forsvar betydelig. Siden denne regjeringen overtok har vi økt forsvarsbudsjettet med 30 prosent.

Når aktiviteten nå øker i våre nærområder må det sees i sammenheng med den sikkerhetspolitiske situasjonen og endringen i russisk militær aktivitet og kapasitet.

Krigen i Georgia i 2008 var et tidlig tegn på at Russland ikke alltid ville forholde seg til folkeretten. Den russiske invasjonen av Krimhalvøya i 2014 markerte imidlertid et veiskille i forholdet mellom Vesten og Russland.

Over tid ser vi at vår nabo i øst flytter grensen for sin militære aktivitet helt inntil vår egen og våre alliertes dørterskel. Russland flyr jevnlig bombefly langs norskekysten og har også flydd angrepsprofiler mot installasjoner i Norge. Gjennom øvelsen Ocean Shield demonstrerte de evne til å redusere vårt handlingsrom rundt den skandinaviske halvøya og så sent som i november opererte ni russiske krigsskip rundt de britiske øyer.

Alliert tilstedeværelse i våre nærområder er ikke noe nytt. Siden 70-tallet er amerikansk materiell forhåndslagret i Norge. På midten av åtti-tallet var det årlig over 10 000 allierte soldater på øving og trening i Norge og maritime øvelser med over 200 allierte krigsskip.

Regjeringen er uenig i med SV i at alenegang vil styrke vår sikkerhet. Det er en farlig vei å slå inn på. NATOs kollektive sikkerhetsgaranti har vært hjørnestenen i vår sikkerhetspolitikk siden 1949. For at Norge skal kunne ta imot og operere med allierte i krise og krig må vi trene på dette i fredstid. Derfor har det vært en villet norsk politikk gjennom de to siste langtidsplanene at norske og allierte styrker i større grad trener sammen.

Knag Fylkesnes er i sitt innlegg opptatt av folk i nord. Det er jeg også. Og det er det godt å ha befolkningen i ryggen. Allierte soldater ønskes velkommen av det norske folk, ikke minst i nord. I Troms og Finnmark er 8 av 10 positive til at allierte trener i Norge, ifølge Forsvarets undersøkelse.

Balansen mellom avskrekking og beroligelse er krevende i en tid med økt spenning og militær aktivitet i våre nærområder. Vi er opptatt av dialog med Russland og vi praktiserer åpenhet om militær aktivitet i nord for å unngå misforståelser og uintendert eskalering. Vi viderefører samarbeidet med Russland på områder av særlig betydning for sikkerhet i nord, innen søk og redning, grensevakt og kystvakt, og vi har kontakt med russiske myndigheter på sivil og militær side.

Norge ønsker et best mulig forhold til Russland. Men vi skal ikke være naive. Vi trenger også et troverdig forsvar. Det får vi best ved å bygge allianser.