Blir du aggressiv av vodka eller trist av rødvin? Bare tull, sier psykolog

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Det er ikke alkoholtypen som påvirker humøret ditt. Det er mengde, tempo og, til syvende og sist, promillen som avgjør om kvelden ender i tårer eller jubelrop.

DEL

Nettavisen: Er du en rødvins- eller hvitvinsdrikker? Foretrekker du øl på fest? Eller er du kanskje en av de som går rett på gin og tonic når du skal kose deg på byen?

De aller fleste har en favoritt, og som regel tilpasser vi både type og mengde alkohol etter anledning. Et glass rødvin til maten, et glass prosecco til fest og en tequilashot på fullmånefest i Thailand.

Men visste du at selve alkoholtypen ikke har noe som helst å si for hvilket humør du kommer i når du drikker?

- Type alkohol spiller ingen rolle, det er mengde og tempo som avgjør hvilket humør du kommer i, sier Kari Lossius, psykolog og klinisk fagdirektør ved Bergensklinikken, og fortsetter:

- Lykkepromillen, eller den såkalte «silkebrisen», er veldig lav, mellom 0,5 og 1 i promille. Hvis du ligger innenfor den, får du maksimal utskillelse av dopamin. Du blir litt euforisk og livet er godt, kort forklart. Går du over den, vil ikke rusen lenger være like behagelig - og det er uavhengig av type alkohol du har drukket.

Promillen avgjør

Når man drikker alkohol absorberes den til blodet først og fremst i tynntarmen, men også litt i magesekken.

Drikker du på tom mage, oppnår man raskere maksimal alkoholkonsentrasjon i blodet. Logisk nok er det også slik at man blir raskere full om man drikker alkohol med høy prosent, som vodka, gin og whisky, mens man blir saktere full om man drikker alkohol med lavere prosent, som vin og øl.

Drikker du sprudledrikker som champagne, rusbrus eller drinker som inneholder brus eller annen kullsyreholdig mineralvann, observeres også alkoholen ekstra raskt.

Det vil si at teorien om at man blir raskere full av bobler, faktisk kan stemme. Men igjen: Dette handler om hvor raskt alkoholen absorberes og hvor høy promille man får - ikke om at sprudlevin gjør deg gladfull i seg selv.

- Men noen sier for eksempel at de ikke kan drikke vodka og annen sprit fordi de blir aggressive, hvordan forklarer du det?

- Det handler om at sprit har en høyere alkoholprosent. Du får rett og slett i deg veldig store mengder alkohol på kort tid og blir raskere full. Da blir kontrollmekanismene våre dårligere og fornuften kobles ut. Enkelte blir aggressive eller sentimentale når de blir altfor fulle, og det handler kun om promillen, det er ikke selve vodkaen som gjør deg aggressiv, sier Lossius.

Forventninger

Det at vi kan føle at rødvin og hvitvin gir enn noe ulik rus, handler mer om forventninger enn om selve vinen, mener psykologen.

Kanskje drikker du rødvin når du er på romantisk date med kjæresten og hvitvin når du skal feire noe med gode venner - og da blir rusen formet av omgivelsene og dagsformen.

- Enkelte kan få hodepine av garvestoffene i rødvinen, så på den måten kan man jo si at reaksjonen er litt ulik den mange får av hvitvin, sier Lossius.

Sannheten fra fulle folk?

Lossius understreker at teorien om at «du får sannheten fra barn og fulle folk», ikke stemmer.

- Det er ikke slik at de som kan bli aggressive i fylla, er aggressive til vanlig. Man blir motorisk hemmet av for mye alkohol, og da blir reguleringsmekanismene såpass dårlige at man sier ting man ikke mener og gjør ting man ikke ville gjort til vanlig. Ofte er det jo kanskje en del av deg som kommer frem, men ikke hele deg.

I tillegg spiller dagsformen inn.

- Alkohol forsterker den følelsen du allerede har. Er du trist, så blir du tristere. Er du glad, blir du gjerne enda gladere. Men hvis man blir kanon dritings, er det gjerne ikke så mange følelser igjen.

Vi mennesker takler dessuten alkohol på ulik måte, og det er langt fra alle som håndterer å være overstadig beruset på en god måte.

- Dette handler om personlighetstyper. Er du temperamentsfull? Blir du lett trigget og lett aggressiv? Da vil jo det lettere komme frem når kontrollmekanismene sløves ned av alkoholen. Noen går hjem når de blir fulle, mens andre drikker til de stuper, sier Lossius, og fortsetter:

- Det er rett og slett slik at noen hjerner liker rus bedre enn andre.

- Drikker som om det var vår siste dag

Lossius mener nordmenn har mye å gå på når det gjelder alkoholkultur.

- Nordmenn drikker som om det var den siste dagen i livet vårt. Vi har mye å lære av for eksempel italienerne, som drikker saktere og mindre, og husker at det er en dag i morgen også.

For å unngå fylleskandaler, har psykologen hovedsaklig to råd: Drikk sakte og drikk en alkoholfri enhet for hver alkoholenhet.

- Ligger man innenfor silkerusen, har man det bra. Problemet for mange er at de tror at man må hive innpå med mer alkohol for å beholde den følelsen, og så blir promillen for høy. Følger du rådene vil det bli en billigere og hyggeligere kveld, i tillegg til at du husker alt neste dag. En vinn-vinn-situasjon, med andre ord.

Artikkeltags