Gå til sidens hovedinnhold

Aldri glemme

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

(Nordnorsk debatt)

I dag, den 22. juli, minnes vi ofrene for terroren, som for ti år siden rammet regjeringskvartalet og AUFs sommerleir på Utøya.

77 menneskeliv ble tatt i et blodig massedrap. Nord-Norge ble hardt rammet. De unge som ble drept kom fra ulike steder i landsdelen. Fra Sortland, Bodø, Porsanger, Bardu, Hadsel, Salangen, Longyearbyen, Rana, Vefsn, Alta og Vadsø.

Flere av de som overlevde har i en reportasjeserie her i Nordlys fortalt om sårene de må bære på resten av sitt liv. Det er en tung bør, og de trenger å vite at de har fellesskapets støtte. Det samme gjelder pårørende og etterlatte, som kjenner på sorg og savn over sine kjære. Vårt løfte til dem, er å aldri glemme. Og aldri tie.

Terroristen Anders Behring Breivik, som begikk de fryktelige ugjerningene, har samfunnet tatt et oppgjør med gjennom vår rettsstat. Men det forskrudde og dødelige idéuniverset hans, må vi arbeide for å bekjempe, hver eneste dag.

En ny trusselvurdering fra PST minner oss om hva som står på spill. PST slår fast at nye terrorangrep mest sannsynlig vil bli utført av deltakere i digitale nettverk. Høyreekstremister finner hverandre på nett. Der skjer det en avstumping, hvor mennesker dehumaniseres og volden romantiseres innenfor rammen av destruktiv rasisme.

PST er bekymret for radikaliseringspotensialet hos de norske deltakerne, fordi innholdet senker terskelen for å bruke vold.

Det er ingen grunn til å undervurdere dette, og det som er sikkert, er at denne trusselen må møtes med noen tydelige erkjennelser. Det starter med å forstå at volden har sitt opphav i hat og konspirasjoner som ikke kan feies under teppet. Det må imøtegås av alle samfunnets institusjoner. Der bør mange nå kunne samles om en felles oppgave. Det skylder vi ofrene den 22. juli 2011.

De farlige kreftene som truer vårt demokrati må konfronteres, samtidig som vi hegner om å holde ytringsrommet åpent. Her må vi skille mellom illegitime, voldelige standpunkter og det som er demokratisk forsvarlige stemmer.

Dersom vi klarer å bevare denne balansegangen, kan vi kanskje oppnå det vi ønsker. Nemlig at frontene i samfunnet vårt ikke skjerpes ytterligere, men istedet dempes, og at hatet forhåpentligvis får trangere kår.

Kommentarer til denne saken